av Oskar Bae. Her livner det av lys og vann og jord, og sitrer i hver minste bjørkekvist. Vår vakre verden er så vill og stor, – hva gjør...

av Oskar Bae. Jeg elsket Livet, var alltid glad. Ja, slik kan det være når hjertet er rent. Jeg skjønte det kanskje ikke da, Men selvsagt...

av Oskar Bae. For hvem er det du dikter, du? Er det for ditt eget sinn? Dikt fra det du kom i hu, til det samme tankespinn? Nei, si meg...

av Oskar Bae. Det vugger en gammel kone ved en vev på havets bunn. Hun tvinner i tråd med vannet og truter sin rynkede munn. Blåskjell og...

av Oskar Bae. Jeg skar meg under slakten tidligere i vinter. Skar en flik av ringfingeren der den buer seg over neglen. Skar i både...

av Oskar Bae. Natten kom som tidevann. Skyer rullet over oss og rørte været sammen. Hele dalen ble en dunkel trommel. Men nå har det...

av Oskar Bae. Jeg er oppe i grålysningen, hjemme til skumringen. De fleste dagene ligger skyene som et vadmelsteppe over dalen og gjør...

av Oskar Bae. Verden er sortglinsende. Ikke natten, som er lys og klar, stjernemerket og frisk, men skogen. Osp og bjørk har allerede...

av Oskar Bae. Fra skogsdypet trekker nøtteskrikene frem til jordekanten; røde og lyseblå, som høsten selv, lander de i fortsatt grønn...