av Karen Drabløs Landa. Tiden løper fra meg. Jeg vet ikke når det gikk opp for meg, det har kommet så gradvis. Noe må ha begynt å røre...

av Tore Westre. Jeg ringte faren min en gang i april. Etter et par minutter dreide han samtalen til hvem jeg lå med og hvem jeg ønsket å...

av Siri Bjorstad Hjermann. Det var lett å verta glad i Ole, føla seg trygg. Likevel har ho ikkje våga spørja om det svart-kvite biletet...

av Siri Bjorstad Hjermann. Det er her eg er ein tidleg morgon. Eg tråklar meg gjennom skogen og restane av natta. Eg blunkar den siste...

av Karen Drabløs Landa. Det er morgen. Petter ligger i senga og blunker vekk en drøm. For bare noen sekunder siden var han i den, levde i...

av Karen Drabløs Landa. «I dag er vi samlet for å feire et langt liv.» Slik åpnet jeg talen i min farfars begravelse. Ordene var nøye...

av Erling Røhmer. Det var en gang for lenge, lenge siden, en mann som ønsket å skue bunnen av universet. Etter mange strevsomme dager og...

av Elsa Ruste. Overraskelsen og vantroen ville ikke gi henne fred, hun var som i et tomrom. Hun ville vekk, vekk fra alt, men noe holdt...

av Siri Bjorstad Hjermann. Eg føler meg truga. Tilværet mitt er truga. Noko skremmande ligg over kvardagen. Eg kan kjenna det i lufta eg...