av Karen Drabløs Landa. Høst. For de fleste gir ordet negative assosiasjoner. Mørke, kulde, nedstemthet. Sorg over sommeren som er forbi....

av Kristin Langholm Larsen. Jeg har sluttet å gå ut. Hver dag er jeg her inne, i disse rommene vi pleide å eie sammen. Ligger på...

av Siri Bjorstad Hjermann. Gunda pustar ut. Pusten kjem frå magedjupet, er ein heis frå gruva djupt under jorda, lasta med skitne, slitne...

av Karen Drabløs Landa. Lisa «Du har forandret deg.» Setningen ramler ut av meg i et svakt øyeblikk, uplanlagt, før jeg klarer å stoppe...

av Karen Drabløs Landa. Idet jeg klikker meg inn i pedalene, sparker fra og setter av gårde nedover veien fra leiligheten sjekker jeg...

av Merete Moen. Dei små føtene pilar over asfalten. Spring for livet. Ho ser han i sidesynet, men det er for seint. Tidsoppfatninga...

av Karen Drabløs Landa. Tiden løper fra meg. Jeg vet ikke når det gikk opp for meg, det har kommet så gradvis. Noe må ha begynt å røre...

av Tore Westre. Jeg ringte faren min en gang i april. Etter et par minutter dreide han samtalen til hvem jeg lå med og hvem jeg ønsket å...

av Siri Bjorstad Hjermann. Det var lett å verta glad i Ole, føla seg trygg. Likevel har ho ikkje våga spørja om det svart-kvite biletet...