av Erling Røhmer.
En kjerub falt for en bastard:
slik skaptes to giganter;
Tvillinger av samme blod,
dog født på steile kanter.
Den første blir en russer, spak,
hans bror, en stolt teuton.
De taler endog samme språk –
både engel og demon.
De tjener begge ordet,
hver fra sitt perspektiv;
Ridende på hver sin storm,
to syndfloder av liv.
De strider hardt mot hvert sitt fang, –
delt ble de òg, til sist:
én sin moders Idiot, –
én faderns Anti-Krist.
