Vekk

av Thomas Klakegg.

Regn, damp og fart, av J.M.W. Turner.


Eg trudde det var ho som kom til å reise om det nokosinne blei slutt. Først no når eg sitt her på togstasjonen innser eg at eg tok feil. For det livet me levde, det var hennar. Det var hennar venner. Hennar leilegheit. Hennar katt, hennar blomar. Hennar ting. Det viste seg at alt eg eide fekk plass i ein ryggsekk. Herregud, så klisjé eg er. På ein togstasjon, med alt eg eig i sekken, på veg til å forlate alt.