Atter forfengelighet

av Herman Wildenvey.

Den vise Kong Salomon, tresnitt av Gustave Doré.


Forfengelighetens forfengelighet

det første så vel som det siste?

Alt hva vår tanke med gåter slet,

hva var det til slutt vi visste?


Predikeren var vel en tenksom mann,

som visdom veide og tolket.

Og alle de ordsprog han fikk i stand

lever og dør med folket.


Han søkte og fant de liflige ord,

lignelsesløse og sanne,

som s'ir: Å velsigne den skapte jord

er bedre enn å forbanne...


Visdommens ord skal som nagler stå,

skal være som skarpe brodder.

En hyrde er den som kan forme dem så,

at sannhetens dyp de lodder.


Så legg deg på minne, min sønn og venn,

min datter og venninne:

Den evige søvn skal kvege den

som søker hva ingen kan finne.


Bøker vil gjøres igjen og igjen,

slutt blir det ingensinne;

Bøker av lærde og vise menn

skal skrives for å forsvinne.


Enden på alt blir det gamle bud,

det viseste ord vi kjenner:

Mennesket bør det å frykte Gud,

som allting begynner og ender...


Dømt blir din gjerning, ond eller god,

det skjulte blir åpenbaret.

Men den som ei visdommens røst forstod,

han blir hverken spurt eller svaret!