av Oskar Bae.

Solen veller
i skiferheller
og blør
i bølgeslør.
Vannet renner
i glatte renner;
små sting
i ingenting.
Hud mot hud,
to skuer ut
og er
i blodrødt skjær.
Og solens grav,
nattehav,
slår opp
i begges kropp.
Suget går
i morildskår
og skyller
blanke hyller,
Små stjerner trekker
frem og legger
glans
til havets dans.
For sorte er de
og natten nær, de
som følger
tiden i bølger.