av Erling Røhmer.
Våren er atter i Russland,
Vår veldige fetter i øst.
Folket har yppet til motstand,
Det kremtes i frihetens røst.
Én etter én tiner bekker
Fra Peters til Vladimirs kyst.
Løgn etter løgn slår nå sprekker,
Mens håp fyller russerens bryst.
Keisern står naken og krenket
I sitt blottede Vinterpalass;
Vesle Navalnij har lenket
Tsaren til sin gulldekte dass.
Der vil han sitte for evig,
På en trone av glitrende skam;
«Nissen som vokste seg grådig
Og svindlet sitt eget land.»
Straffen for dette vil komme,
Snart blør den tvetungete ørn...
Forbrytelsens dager er omme,
Snart våkner den slumrende bjørn...