av Kato Gulbrandsen.
Banedrømmer
dunkler Balder.
Æser byr
til Åsaråd.
Hvi bevokte
Allfars avl?
Frigg forstandig
tøyler trusler:
Ild og vann,
malm og stein,
av alle dyra
sverges eid.
Villig verden
berga Balder,
bare busken
misteltein
blei utelatt på
Breidablikk.
From, ufarlig,
tyktes teinen;
Altfor spe.
Last frista,
uskyld tvista,
Lauvøysønn.
Hod den blinde
favner bunten,
lodder den
i neve ladd.
Hel den halve
dekker bord.
Kvisten kastes,
Balder brekker,
røver alle
æsers ånd.
Allfar griner.
Fenris gjør.
Fjernt i frosne
Jotunheimen
vekkes varg,
stiger Surt.
Skodda sleper
Naglfar.
Vaner vekkes,
øyne åpnes:
Lyset lir.
Hermod rir
på Helvegsferd,
forgjeves.
Alles ende
aner Odin.
Vigridsval.
Eitereim.
Helters holmgang.
Ragnarok.
Herved herjer
banedrømmer
hver en ås,
hver en natt.
Norner raster.
Rokken står.