av Erling Røhmer.
Beveg meg, Verden, slik som før,
Slik du for mine frender gjør.
Løft meg, dytt meg, led meg frem;
Et tegn, et hint, jeg lengter hjem...
Beveg meg, Verden, riv meg fri!
Lån din rygg og la meg ri
På steppene, i fordums rus,
Som før min driv ble lagt i grus...
Beveg meg, noen — vær så snill!
Før stillstand gjør meg dum og vill.
Beveg meg, Verden, mot at jeg
Sverger å bevege deg…