Come let us mock at the great

av W.B. Yeates.

Med oversettelse av Erling Røhmer.

"Romas fall" av Joseph Noel Sylvestre.

Come let us mock at the great

That had such burdens on the mind

And toiled so hard and late

To leave some monument behind,

Nor thought of the levelling wind.


Come let us mock at the wise;

With all those calendars whereon

They fixed old aching eyes,

They never saw how seasons run,

And now but gape at the sun.


Come let us mock at the good

That fancied goodness might be gay,

And sick of solitude

Might proclaim a holiday:

Wind shrieked—and where are they?

Mock mockers after that

That would not lift a hand maybe

To help good, wise or great

To bar that foul storm out, for we

Traffic in mockery.




Kom, la oss håne



London under andre verdenskrig.

Kom, la oss håne de store

Med slike bører i sitt sinn,

De som med slik furore

Reiste bautaer — plantet lind;

Uten å ense tidens vind.


Kom, la oss håne de kloke

Som med primstav, dypt i stolen,

Gransket hver epoke

Under halvlyset på skolen;

Se dem nå, måpe mot solen.


Kom, la oss håne de gode

Som ønsket godhet en ny vri,

Og, lei av kjedsomhet,

Proklamerte: «Vi tar fri!»

Vinden skrek — og hvor er de?


Hån hånerne dernest,

De som knapt løftet sin hånd

For god, klok eller stor,

Da stormen kom — vi ynkle bån,

Vi handlere i hån.


Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no