av Erling Røhmer.
Alltid vil det være graver
Fylt med tårevåte lik:
De som mye Skjønnhet så,
Men som aldri så den spredt.
Alltid vil det være templer
Reist på mang en ukjent rygg:
De som mye Sannhet sa,
Men som aldri sa den rett.
Alltid vil det være helgener
Uten glans og uten ry:
De som mye Godhet ga,
Men som aldri ga den sett.