Den gamle

av Oskar Bae.



Monceau-parken, av Claude Monet.

Ved en kastanje sitter en gamling

og pirker i kakefyll.

Han rynker på nesen og klør seg bak øret

og tygger sin alder, sin skyld.

De kraftige grenene slipper sin pryd;

som snefall er blomstenes dryss

langsomt mot dammen i parken; de dekker

vannet med hundre små kyss.

Med dovne tak sklir endene frem

fra sivet blant vakende mort,

og rødvingetrosten i råtnende older,

kvitrer at livet er kort.

Gaffelen klirrer mot hvit porselen;

for vakker er parken i kveld

dirrende øyne går dypt i det grønne,

og ingensteds ser han seg selv.



Vannliljer, av Claude Monet.