Det evige og døden

av Siri Fjellvang Tobiassen.

Midnattsol i Lofoten, av Thorolf Holmboe.


Lofotens sol og de radbrekte fjell

Ligger og duver på havet.

Gamle som verden, som oldtiden selv,

Før var de midten og navet.


Mellom de to sklir en skute av sted,

Mon tro den vil finne sin havn …

Blant måkenes skrik og fiskenes fred,

Mon tro den vil stille sitt savn …


Fjellene står slik de alltid har stått,

Urgamle, stive, og steile;

Ser verken det som er stort eller smått,

Ser ikke skuten og seilet.


Sola og fjellet, kontraster i lag

Binder det veldige hav.

Evige kappes de, kring natt og dag,

Mens skuta glir inn mot sin grav.