av Lars Martin Bødal.
Jeg ønsker å skrive et fullkomment dikt
og skape meg ry som forfatter,
men ikke med livet og døden og slikt
som enten gir gråt eller latter.
Og ikke vil jeg være rimsmeden lik
som framfører oder om elskov og svik.
La fare de halvgjorte klatter!
Nei, det jeg vil skape, skal skrives i stein
som mal for framtidige slekter
og stå som et evig og lysende tegn,
som ingen på jorda benekter.
Og alle slags stormenn skal klappe i takt
og prise meg høylytt for ordenes prakt,
ja, selv de gjenstridige knekter.
For diktet skal være som glinsende gull
så alle forblindes av verket
og overgå formen og dybden til Bull,
samt Wergeland, Aukrust og Bjerke.
Når jeg drysser vers fra det store parnass,
får menneskebarna et lyrisk kompass,
som meisles i panna som merke.