av Sapfo.

Dette umulige rovdyret,
Eros, – lem-løsneren; –
Skarp, søtlig og rå;
herjer mitt kjøtt.
Lik en storm kvester en eik
i fjellheimen:
Eros, – med ett slag –
splitter skallen min.
Og jeg stammer, sverger, lyver:
At jeg får ingen nytelse...
At jeg får ingen nytelse...
Mens en rar lengsel griper meg, –
en underlig trang til å se
de duggfriske blomstene langs Acheron.