top of page

Diktet som ikke ville gå på skolen

av Lars Martin Bødal.


I skammekroken (En retenue), av Henri Jules Jean Geoffroy.

Det var en gang et lite dikt

som våknet litt på tvers.

Det følte at det hadde gikt

og vondt i alle vers.

Så pakket det seg bedre inn

og skalv og ropte «Mor!»

imens det trykket til sitt kinn

sin beste metafor.


Og mor kom inn, slik mødre gjør,

og var så mild og god.

Hun hadde opplevd dette før

og tok det helt med ro.

Hun strøk om diktets vakre språk

og sa bestemt, men pent:

«Nå må du stå opp uten bråk

så ikke det blir sent.»


«Jeg vil ikke på skolen, jeg»,

sa diktet litt forsagt.

«Der river de og drar i meg,

så jeg blir knust med makt.

De ødelegger ord for ord

og splintrer alt de ser

i kampen for å få en stor

og viktig karakter.


Jeg tåler ikke flere slag

som får meg til å blø.

<