top of page

En sommerdag

av Karen Drabløs Landa.

Rom ved havet, av Edward Hopper.


Det er morgen.

Petter ligger i senga og blunker vekk en drøm.

For bare noen sekunder siden var han i den, levde i den, drømmen virket så livaktig, så skremmende og forlokkende.

Men virkeligheten er her, alene i en dobbeltseng, i et soverom med fratrukne blondegardiner.

Hvor kommer den fra, skuffelsen over at det bare var en drøm?

Det er sola som har vekket ham. Hver morgen kommer den slik, snikende inn gjennom vinduet, én solstråle av gangen, gir seg ikke før hele rommet bader i gyllent lys. Støv og spindelvev og fluer, som ellers er umulig å få øye på, velter frem overalt.

Først da pleier Petter å våkne.

Han blir liggende og kjenne på det knudrete sengetøyet, vende det mellom fingrene, slik han pleide å gjøre da han var liten.

Det er noe med å være her i sommerhuset, i morens barndomshjem, sove i blomstermønstret kreppsengetøy, som bestandig tar ham tilbake i tid.

Særlig nå for tiden.

Han står opp, kler på seg, går ned den knirkende, gamle trappa til kjøkkenet.

Kjøkkenet er tomt.

På kjøkkenbordet ligger papirutgaven av dagens Aftenposten, ved siden av står en kaffekopp og en kaffekanne. Et brettet A4-ark balanserer foran kaffekannen med bretten opp, den har en beskjed til ham, skrevet med en lærers håndskrift.

Anita er den eneste han kjenner som skriver slik alle gjorde en gang i tiden: Tradisjonell, kunstferdig, skråstilt løkkeskrift, ikke som de håpløse, uleselige krusedullene folk flest produserer i dag. Nei, Anita setter sin ære i at håndskriften skal være vakker, at g-ene og f-ene med sine lange haler stolt skal få utfolde seg over papiret.

Hun kunne sendt ham en melding, kunne lagt frem iPaden, men hun vet hvordan han blir i feriene, vet at han glemmer å lade mobilen, at han begynner å se lineær-tv og lese fysiske aviser.

Noe ved dette stedet, morens barndomshjem, tar ham tilbake i tid, tilbake til gamle vaner.

Anita kjenner ham, vet hvordan han blir, så hun tar hensyn, hun legger frem dagens papiravis, skriver for hånd en beskjed som hun sørger for at han vil finne. Hun lager ekstra kaffe og heller den over på kaffekanne, gjør alt klart, det er bare å forsyne seg.

Han vet at det er gjort med kjærlighet.

Han vet at han burde være mer takknemlig.

Først nå ser han hva som står på arket: «Dratt på yoga, frokost etterpå», etterfulgt av et hjerte.