av Lars Martin Bødal.
Jeg er Fanden, og jeg dikter
om mitt sørgelige liv
fra begynnelsen og til de siste tider.
Min historie forplikter
meg til dette lille skriv
der jeg nevner hvor forferdelig jeg lider.
Jeg ble til som himmelvesen.
Det har aldri falt meg lett
å erkjenne at Jahve stod bak det hele.
Men jeg bøtet på fadesen,
for min iver var innett,
all den tid jeg fikk en rest av munn og mæle.
Ut av riket ble jeg kastet
for mitt hissige gemytt
som en nesevis og uoppdragen bengel.
Derfor ble jeg nesten bastet,
så jeg kjente meg forknytt,
skjønt jeg ennå fikk gå rundt som lysets engel.
Det gikk veldig bra i Eden
der jeg buktet meg som orm,
slik at arvesynden stod der som en påle.
Jeg fikk innredet der heden,
så Gehenna fikk sin form
og vi alle kunne samle oss ved bålet.
Det var godt å være Fanden
<