top of page

Fandens fabel

av Lars Martin Bødal.

Fallen engel, av Alexandre Cabanel.



Jeg er Fanden, og jeg dikter

om mitt sørgelige liv

fra begynnelsen og til de siste tider.

Min historie forplikter

meg til dette lille skriv

der jeg nevner hvor forferdelig jeg lider.


Jeg ble til som himmelvesen.

Det har aldri falt meg lett

å erkjenne at Jahve stod bak det hele.

Men jeg bøtet på fadesen,

for min iver var innett,

all den tid jeg fikk en rest av munn og mæle.


Ut av riket ble jeg kastet

for mitt hissige gemytt

som en nesevis og uoppdragen bengel.

Derfor ble jeg nesten bastet,

så jeg kjente meg forknytt,

skjønt jeg ennå fikk gå rundt som lysets engel.


Det gikk veldig bra i Eden

der jeg buktet meg som orm,

slik at arvesynden stod der som en påle.

Jeg fikk innredet der heden,

så Gehenna fikk sin form

og vi alle kunne samle oss ved bålet.


Det var godt å være Fanden

<