av Kato Gulbrandsen.
Dagens poet skriver feilfri lyrikk
Uten nødrim og formbrudd og tvungen metrikk.
Hans brudd er hans form, og frihet hans tvang,
Hans mistro til rimet er tegn på hans rang.
Hans tunge er blottlagt – frigjort til sist –
For dagens poet er en språklig nudist
Som har kledd av seg alltidens trender
Og lagt seg på samtidens strender.
Ja, lyrikken den har visst blitt perfeksjonert,
Alle som feilet – for lengst pensjonert.
Vi er fri i slaraffenlands hage! – –
Og likevel har jeg en klage…
For jeg vil ikke skrive feilfri lyrikk,
Uten nødrim og formbrudd og tvungen metrikk.
Jeg vil feile og feile – blø penn etter penn,
Lande på trynet – og prøve igjen!
Jeg vil klatre til himlen og falle
Med stil, med risk for å splitte min skalle! ...
Heller det enn å vasse anstendig
Uten sjans for å lande elendig.