av Louis Kvalstad.
Frels meg, mitt dikt, i min kvide!
Du som har makt til å fylle
hele mitt vesen med bølger
av fryd, befri meg nu fra å lide!
Reis deg som havet og dykk meg
dypt i din sjøsprøyt og rykk meg
ut av fortvilelsens tåke!
Jeg har ingen timer å miste,
har ingen dager å spille!
Det må skje, om min livsråd
brått skulle briste,
at noen kan stå der og spørre:
Hva var det han ville?