Eventyreren: Jack London


Første gang jeg så et bilde av Jack London (det samme portrettet som du ser til venstre), må jeg innrømme at jeg ble ganske skuffet. Jeg vet ikke nøyaktig hvorfor, men det var noe uventet de det "glatte" utseendet, de myke øyenene og det ellers så ungdommelige og gutte-aktige utseendet. Jeg hadde forventet noe mer à la Hemingway eller Kerouac fra forfatteren som inspirerte og muligens overgikk dem begge i både maskulinitet, arbeidskraft og eventyrlyst.


Men man skal som kjent ikke skue hunden på hårene og jeg er sikker på at mitt inntrykk av London hadde endret seg dramatisk dersom jeg hadde kunnet blitt med på tokt under hans ungdomsår som østerspirat i San Fransisco-bukta, vært til stede under en av hans lidenskapelige høytlesninger eller politiske taler, seilt sammen med han og kona Charmian på tvers av Stillehavet, eller vært med på et av hans utallige andre eventyr. For så godt som alle kilder vitner om at Jack London var en "larger-than-life"-skikkelse, en "mann blant menn" (på godt og vondt), og en unik personlighet med like stor tilbøyelighet for de ville og værbitte høydene i livet, som for de mørke og melankolske dybdene i mennskets sinn.