Januar uten sne

av Herman Wildenvey.

Dresden sett fra Pieschen, av Johan Christian Dahl.


Januar uten sne, det er gild januar! Er det virkelig vinter, når bakken er bar, og det blåser som høstnattes tider? Den har vært under vingen, den fugl fra nordost: Stakkars tre, hold deg fast ellers blir du en kost, hvorpå hekser til Hekkenfjell rider!


Januar uten sne! Er det tiden som står? Jeg synes jeg går i et endevendt år og mon det vil snu på seg siden? Forsåvidt så er jeg av din natur som jeg aldri har kommet og gått efter ur. Jeg har alltid tatt feil av tiden...


Januar uten like, jeg tenker som du, å glemme min fortid, min fremtid, mitt nu og alt hva min uro forvolder. Vil man først finne fred for sitt jagede sinn, så må man gå ut av sitt gode skinn og inn i sin regnkappes folder.


Jeg følger en vei på det fremmede sted og lar stormen og heksene ride meg med som en kost, som en barriset buske... Det minste i all denne uro er jeg: alt annet har ordet og klager seg...

Jeg går og har noe å huske:


Som fullmånenettene nu efter jul, de glemmer jeg aldri tross stormenes ul. Da var her en annen klode. En sølvport gikk opp og en sølvgate lå for øyet fra jorden og inn i det blå, og sølvstjerner klang i mitt hode.


Det var som om jorden skred stjernene nær med et melkeveissus i de jordiske trær, og vi hilstes av fjerne planeter. Å, endelig var det som vi og vår jord falt inn med et måneskinnsnynn i et kor fra den sølvtonesyngende eter!


Og nu er vi atter i dypeste ne. Dødsskyggens dal det er alt jeg kan se. Og trærne er kullmilesorte... Kun regnstjerners glimt gjennom lykteskinn sner og himlen og eteren er ikke mer. Og månen er skinndød og borte.


Jeg stanser og ser meg forundret om og minnes fra fordum, når vinteren kom og høsten holdt opp å regne: Det lystnet av liv i en flyvende fart når landskapet lå som en tavle svart, hvorpå vinteren begynte å tegne...


Og her i den værvridde vinterallé gror drømmen om våren, om våren med sne: Ja så blåsten og regnet vil drive. Jeg minnes hvor anende yr man blir, når snevidden ligger som hvitt papir, hvorpå våren begynner å skrive.

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2018-2021 Pendelen.no