Jeg drømte

av Erling Røhmer.

Aften på Karl Johan, av Edvard Munch.


Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Sigbjørn Obstfelder


Jeg drømte jeg vandret i min barndoms by,

Den var dog blitt større og farget på ny;

Full av ukjente stemmer, lyder og lukt,

Mens alt hva jeg elsket var havnet på flukt.


Der var så mye sirkus, så mye brød,

Jeg så ingen pauser, og knapt noen nød.

Mon tro det var derfor alt føltes så sprøtt,

Som en maske kledd over no’ dødt.


Det kjentes som om jeg satt fast i et hjul,

Slept gjennom en by som ble stadig mer hul.

Kilt fast i dens eiker svirret jeg rundt;

Noe lite, men dypt, var blitt digert og grunt.


Jeg er ingen vismann, ingen skjegget profet,

Men etter min drøm tør jeg si at jeg vet

Hva som mangler hos de som har fylt seg med alt:

Rom til noe eget – til seg selv, kort fortalt.