Jeg drømte

av Erling Røhmer.

Aften på Karl Johan, av Edvard Munch.


Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Sigbjørn Obstfelder


Jeg drømte jeg vandret i min barndoms by,

Den var dog blitt større og farget på ny;

Full av ukjente stemmer, lyder og lukt;

Så mye jeg elsket var havnet på flukt.

Der var så mye sirkus, så mye brød,

Jeg så ingen pauser, og knapt noen nød.

Og likevel føltes alt inderlig tomt,

Som en fjong maske over no' dumt.

Det kjentes som om jeg satt fast i et hjul

Slept gjennom en stad som ble stadig mer hul.

Fast i dens eiker svirret jeg rundt;

Noe lite, men dypt, var blitt digert og grunt.

Jeg er ingen vismann, ingen skjegget profet,

Men etter min drøm tør jeg si at jeg vet

Hva som mangler hos de som har fylt seg med alt:

Rom til no' eget — til seg selv, kort fortalt.

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no