Jeg gikk meg vill i skogene –

av Inger Hagerup.

I Vingeråsheia (Telemark), av Amaldus Nielsen.


Jeg rømte fra min elskede,

jeg sa mitt hus farvel,

jeg vandret landeveiene

alene med meg selv.

Jeg gikk meg vill i skogene,

og nå er det blitt kveld.


Og langs de bleke stiene

er mange bål brent ned.

Her hastet andre videre,

her hastet de avsted,

mot fjellene, mot stjernene,

mot glemsel og mot fred.


Jeg gikk meg vill i skogene

og natten stunder til.

Nå vil jeg tende opp igjen

en annens gamle ild

og siden følge sporene

hvor også han for vill.