top of page

Jeg klinger ved Timens berøring

av Rainer Maria Rilke.

Gjendiktet av André Bjerke.


Skulptøren, av Gustave Courbet.

Jeg klinger ved Timens berøring: slått an

i klare, metalliske slag.

Jeg føler med sitrende sanser: Jeg kan

og jeg griper den plastiske dag.


For intet var fullbyrdet før det var sett.

Først nu var det tingene fikk

sitt liv og kom for som brud å bli ett

med den seendes modnede blikk.


Jeg maler på gullgrunn. Jeg elsker det frem,

og ingenting er meg for smått.

Jeg løfter det høyt, og jeg vet ikke hvem

det vil gjøre uendelig godt.