Jus Primae Noctis

av Lasse Furuholm.


Jeg våknet av at min kone reiste seg fra sengen. Det var vinter, og om vinteren finnes det ikke noe bedre enn å rulle seg inn i en tykk dyne og late som om man ikke enda er født. Jeg nøt rommets kulde mot kinnene og pannen, krøllet meg sammen under dynen og sovnet på ny. Jeg antok simpelthen at min kone var tørst eller måtte bruke toalettet. Men da jeg igjen våknet var det min kones stemme som vekket meg. Ikke mange minuttene kan ha