Kjærlighet i Tinderens tid

av Aurora Nossen.

Satyr og nymfe, av Gerrit van Honthorst.

Det ligger en egen nervøsitet i luften når det nærmer seg innlevering på Arkitekthøgskolen, som om noe av oksygenet har blitt sugd ut av rommet. Lyden av lav, konsentrert summing fra svette, uvaskede studenter, er konstant.


Etter hvert glemmer jeg at den er der.


Uansett hvor tidlig jeg møter opp, er det alltid noen som er på skolen før meg. Alltid noen som ofrer mer av sin personlige hygiene i den tro at det vil gjøre dem til stjernearkitekter.


Da jeg gikk i første klasse, pleide jeg å elske å se hva mine medstudenter laget. Alle ideene var så forskjellige og det var inspirerende og for å være ærlig intimiderende hvor imponerende kreative mine venner / kolleger / konkurrenter var.


Mot slutten av andre klasse, interesserte jeg med så vidt for prosjektet til sidemann. Knippet med «fremragende» professorer som skulle vise oss hva vi gjorde feil, brukte den treårige obligatoriske grunnundervisningen på å trykke oss gjennom en sluse og tvinge helt like arkitekter ut på den andre siden.


Tredje året på arkitekthøgskolen ville blitt uutholdelig kjedelig uten Anniken og Tiril. Vi har kapret et av langbordene nærmest kjøkkenet på tegnesalen og et godt stykke unna døren til gangen.


Misfornøyde medstudenter skuler på oss fra nabobordene. ‘Hvordan våger vi å kose oss mens vi tegner? Hvordan våger vi å snakke om sminke, gutter, fester og trening mens de jobber så hardt at håret detter ut?’


Jeg vet ikke om jeg er den eneste av oss som registrerer blikkene, men Anniken og Tiril vræler like høyt av Tirils nye Tinder-eventyr.


Det er ikke før det gjør vondt i magen av latter at jeg innser hvor mye jeg koser meg, Hvor lite jeg egentlig bryr meg om de hatefulle blikkene som så vidt kamuflerer misunnelsen for gruppen vår.


Vi har langt ifra det beste prosjektet, men vi koser oss, og det er over tre måneder siden jeg døgnet sist for litt nattlig ‘cadding' på AHOs datasal.


«Jeg skal møte han i kveld!» Tirils stemme vekker meg fra tankerekken min. Hun viser frem et bilde på telefonen. Tinder. Christian heter han, og selv om jeg smiler og sier «åååå, så gøy!» sprer det seg uro i kroppen min. Christian er for ‘kjekk’. Tiril er det skjønneste mennesket jeg vet om, og Christian kommer til å undervurdere henne.


Anniken erklærer lunsj to hele timer før våre medstudenter kreperer av sult, og snart er hele bekymringen glemt.


«Dere har det gøy, hører vi,» sier Amara, en av studentene som mener at hun fortjener en høyere karakter enn meg fordi hun var så mye på skolen at hun ikke fikk trent, og dermed gikk opp ti kilo.


«Ja,» sier jeg når vi passerer bordet hun sitter på. Usikkerheten vokser i meg for at jeg har gjort noe galt ved å le, at jeg på et vis kommer til å bli tatt useriøst, og det er en sterk trang i meg til å si: «Hva er det som er galt med det?»


Men Anniken og Tiril er ubesværet over kommentaren. «Anne, kom da,» sier Tiril til meg. Hun er fremdeles oppslukt i telefonen.


«Ja, jeg kommer,» sier jeg.


«Gjør det noe at vi har det gøy? Vi jobber godt sammen,» sier jeg. Jeg klarer ikke dy meg. Jeg må forsvare gruppen min. Vi sluntrer ikke unna, selv om vi ler.


Amara snøfter, rister litt på hodet og fokuserer på tegningene foran seg. «Nei, det er bra dere har det gøy,» sier hun, en smule surt.


Jeg bestemmer meg for at det var det nærmeste jeg kom en seier, og følger med Anniken og Tiril ned til kantinen. Tidligere ville jeg aldri ha funnet på å spise noe annet sted enn over PCen mens jeg caddet for harde livet. Etter at jeg møtte Anniken og Tiril, tar jeg alltid en time lunsj fra 12.00-13.00 og drar fra skolen klokken 16.00 og senest 17.00. Det er befriende.


Dagen etterpå, når jeg møter Anniken og Tiril klokken 09.00 om morgenen for en ny arbeidsøkt, gløder Tiril.


«Å herregud! Hvordan gikk det?» sier Anniken og jeg i kor.


Tiril ler så tannreguleringen synes, blir en smule rød før hun lener seg over bordet for å fortelle.


«Det var hyggelig dere!»


«Hadde dere sex?» sier Anniken rett på sak. Jeg ler, men aller mest fordi jeg er flau over min egen uerfarenhet. Jeg har bare hatt sex med én person før, og det tok meg seks måneder før jeg gikk til sengs med ham. Hverken Anniken eller Tiril vet det, og Tiril – ut ifra hvordan hun smiler som en forelska cheshire katt, hoppet i køya med Tinder-Christian allerede ved første møte.


«Fortell da! Hva gjorde dere?» sier Anniken.


«Vel, først så ga jeg han en massasje,» sa Tiril.


Tiril er så snill, tenker jeg. Anniken fniser.


«Og så spurte jeg om jeg skulle suge han, og det ville han, så da la vi oss i senga.»


Suge. Bare ordet høres kvalmt ut på tungen.


Egentlig synes jeg at guttetisser er ganske ekle. Også er de så glad i dem selv. Tiss er tiss, og jeg skjønner ikke hvorfor noen vil frivillig putte tissen til en gutt som han har brukt til å tisse ut av, inn i munnen.


«Og så kom han. Og så hadde vi sex, og så kom han to ganger liksom. Og så sugde jeg han en gang til og så ga jeg han en massasje,» sa Tiril.


Anniken og jeg ser på hverandre fra øyekroken.


«Men...gikk han ned på deg?» sier jeg.


Tiril gliser bredt: «Nei, men det skal jeg få han til å gjøre neste gang vi sees. Han skylder meg en nå for å si det sånn. Neste gang er det min tur.»


Tiril sender noen snapper til Christian og spør om når de skal møtes igjen. Anniken bytter tema og snakker om sine kjæresteproblemer isteden.


Det nærmer seg lunsj igjen, og for hver halvtime som går, desto mer stille blir Tiril. Den siste timen sitter hun med hodet nede i telefonen, og jeg kan se tårene som ligger som et glassaktig lag over øynene.


«Går det bra eller?» sier Anniken lavt.


Tiril bruker et øyeblikk før hun svarer. «Hallo, dere: Han har blokkert meg på alt,» hvisker hun. Tårene er i ferd med å renne over.


«Nei!» sier Anniken og jeg forferdet.


«Jo,» sier Tiril og viser frem den altfor store telefonen sin, selv om den egentlig ikke forteller meg noen ting. Jeg vet ikke hva Christian heter på SnapChat eller Instagram.


«Først trodde jeg det var en feil, for i dag morges så fulgte han meg ned fra der han bor og sa hade.»

Anniken og jeg ser på hverandre igjen når Tiril scroller febrilsk på telefonen sin.


Jeg kremter for å sjekke at stemmen er der. «Du er helt fantastisk Tiril, og hvis ikke han skjønner det… så er han en idiot!»


Tiril snufser og tørker seg fort i ansiktet.


«Vi burde ta hevn,» sier Anniken brått.


«Ja!» sier jeg. «Vi heller øl over han eller noe.» I motsetning til hele AHO, hater jeg øl. Tiril ser brått opp med tårefylte øyne. Det virker.


Anniken fortsetter: «Vi lager en Tinder-profil for en av oss, og så blar vi oss igjennom helt til at vi matcher med han. Vi avtaler en date på et offentlig sted, og så etter å ha fått han til å kjøpe to store halvlitere, får han begge to helt over seg.»


«Vent, er du seriøs?» sier jeg til Anniken.


Anniken er gira. Og jeg lurer på om det er noe annet som ligger bak.


«Seff. Og du er den som burde møte han. Du har ikke kjæreste, og Tim kommer til å bli skikkelig såret om noen av vennene hans ser meg på Tinder.»


Jeg skotter bort på Tiril. Det er et lite smil i munnviken hennes. Hun kjemper imot det, i tilfelle jeg kommer til å si nei.


«Greit, om du vil Tiril, så gjør vi det,» sier jeg. «Og så sørger vi for at du er der for å se alt.»


«Ja, du kan helle den andre halvliteren over han, og så si at sånn får han ikke behandle jenter,» legger Anniken til.


Resten av tegnedagen blir brukt på å ta bilder til Tinder. Inne på et låst toalett stappet vi BHen min full av dopapir for å få puppene til å se større ut, Anniken sminket meg med sminken sin og Tiril lånte et speilreflekskamera fra IT avdelingen. Alt for å sørge for at Tinder Christian ville sveipe til høyre når han fikk øye på bildet av meg. Vi smører på i kommentarfeltet at jeg elsket å prøve nye ting og var på Tinder for litt ‘Netflix & Chill’.


For noen uker siden visste jeg ikke engang hva ‘Netflix & Chill' betød, og om en gutt hadde spurt meg om vi skulle Netflix & Chille, så ville jeg trodd at han virkelig spurte om vi skulle se på Netflix og Chille.

Enda en ting jeg kommer til å vente med å fortelle Anniken og Tiril. De kommer til å le seg i hjel over uvitenheten min.


Vi bytter på å sveipe på leting etter Tinder Christian når tommelen gjør vondt. Tirils tidligere skuffelse blir raskt erstattet av frydefull hevnlyst. Det blir lite jobbing den dagen, og vi sitter alle tre igjen en ekstra time.


«Fant han!» roper Anniken ut, og så fniser vi som små jenter når hun sveiper til høyre. Den eneste gutten, blant hundrevis av kåte Tinder gutter på leting etter en kjapp en, vi sveipet ja for.


«Kanskje vi burde lage en sånn Tinder-hevn-business eller noe sånt?» sier Tiril plutselig. Det er stille et øyeblikk, før alle tre vræler så høyt av latter at tårene renner. Det er ikke før Amara kremter høyt og furtent at vi klarer å dempe oss.


«Det hørtes veldig koffert ut, Tiril,» sier Anniken.


Ah… ‘Koffert’. Enda et ord jeg fremdeles ikke forstår.


«Han liket oss tilbake!» jubler Anniken.


Lav humring fra zombifiserte medstudenter høres i salen, og Anniken slår en hånd over sin egen munn. Vi fniser i stillhet lenge etter at latteren dør ut.


Den første meldingen renner inn allerede før vi rekker å tenke på hva vi skal skrive. Et øyeblikk synes jeg Tiril ser skuffet ut. Var det ikke dette hun ville?


«Skriv du Anniken,» sier jeg og gir henne telefonen.


Christian: Hvor skal vi møtes i kveld?


Meg (Anniken): Dattera til Hagen.


«Der er det alltid plass,» forklarer Anniken.


En del av meg håper på at han skal trekke seg. Er gutter virkelig sånn, at de vil møte noen for sex de ikke kjenner engang? Det blir som om jenter skulle vært… gratis prostituerte.


Det tar Christian noen minutter før han svarer.


«Han har sikkert flere han holder på med samtidig,» sier Anniken, og så plinger det.


Christian: Ingen Netflix & Chill…? :’(


Jeg blir så sint at jeg har lyst til å slå til han. GRÅTEFJES FOR AT HAN IKKE HAR ET STED Å PUTTE KUKEN SIN?!


«Gi meg den,» sier jeg.


Meg (Meg): En øl på dattera. N&C etterpå ;*


Christian: ;)


«Blunkefjes? Hva skal det liksom bety?» sier jeg.


«Det betyr ja,» sier Anniken.


Det blir stille mellom oss. «Noen burde kastrere sånne folk,» sier jeg.


«Det er noen jenter som liker å ha sex med en gang også. Det er ikke bare gutter,» sier Anniken. Jeg sier ikke imot, men det tror jeg bare ikke noe på.


Hadde virkelig jenter fått valget, så tror jeg ikke de ville hatt sex før de giftet seg. Kanskje ikke da engang. Sex gjør vondt. Sex er ubehagelig. Sex er… sex er for mannens nytelse. Og jeg tror at helt innerst inne, mener mannen at det eneste jenter er godt for, er å ha noen å pule med.


Tiril har ikke sex med Christoffer fordi hun vil, men fordi hun tror at om hun ikke gjør det, vil ikke han være med henne. Det er en slags betaling.


For unge gutter er det billigere med norske skolejenter enn prostituerte.


De fleste jenter blir fornøyde om de blir spandert på den billigste vinen i baren, og da må vi i hvert fall bli med dem hjem, fordi de har brukt penger på oss.


Er vi uenig, er vi vanskelige, bitchy og mugne. ‘Er du en sånn feminist nå?’ Sier de. Er vi for enkle, er vi horer.


Er en gutt uenig, er han bare gutt. Har en gutt flere damer, er han populær.


Noen ganger hater jeg å være jente.


Christian skriver ikke noe mer til oss på Tinder. Han har fått seg det han ville. Et ligg til i kveld.


Når klokken nærmer seg seks, sier Anniken: «Å, søren, jenter, jeg glemte helt at jeg skal spise middag med Tim og foreldrene hans. Men fortell meg hvordan det går da dere. Send meg snap om dere får til.»


Jeg mumler at det ikke gjør noen ting at hun ikke er der, men det er liksom ikke det samme uten Anniken. Etter at Anniken har gått åpner jeg munnen for å si til Tiril at jeg har ombestemt meg, men før jeg får sjansen, sier hun:


«Jeg er skikkelig glad for at du gjør dette for meg.»


«Egentlig så– »


«Og du har rett Anne, sånne folk burde få tissen kuttet av.»


Tiril overrasker meg. Hun går rundt pulten og gir meg en klem. Jeg smiler. Uroen er borte.


«Vi må løpe etter å ha kastet den i ansiktet hans,» sier jeg. «Tror du han slår?»


Tiril gisper. «Nei, det er jo et offentlig sted. Da bli han politianmeldt.»


Hun åpner munnen for å si noe mer, men så lukker hun den igjen og reiser seg.


«Hva skulle du si?» spør jeg.


«Å eh… ingenting. Det er ikke så farlig. Jeg glemte at… glem det.»


Tiril. Kryptisk.


Vi er på Dattera til Hagen et helt kvarter før tiden så Tiril kan finne seg et sted å gjemme seg.


Hjertet mitt slår vondt i brystet og jeg er andpusten og… svetter. Jeg er helt sikker på at sminken som Anniken brukte en halv evighet på å sette er blitt ødelagt. Hva om jeg har noe grønt i tennene fra lunsj? Hva om jeg har buser i nesa? Hva om han kan se trusa mi? Hva om… noen av vennene mine ser meg her? Hva sier jeg da?


«Skal det være noe?» spør bartenderen.


Jeg skvetter så høyt at jeg skriker. «Hæ?»


«Skal du ha noe å drikke?» gjentar bartenderen mistenksomt.


«Eh– ikke– jeg venter…» Jeg kremter. Han kommer til å tro at jeg er dopa ned om jeg ikke skjerper meg. Jeg titter bort på Tiril som sitter ved et bord i skyggene. «Kan jeg få to øl takk?»


«Legitimasjon?» sier han.


Den andre bartenderen har lagt merke til meg også. Han gnikker glass som allerede er rene mens han ser på meg fra øyekroken.


Etter dette skal jeg hjem å se på ordentlig Netflix og spise godteri. En halvtime til – maks – og så kan jeg være hjemme innen klokken er kvart over åtte.


«Hei,» sier en stemme ved siden av meg. Jeg snur meg med begge ølene i hendene.


Christian.


Munnviken hans går opp i et skjevt smil. Han er kjekkere enn på bildet.


«Nei, har du kjøpt øl til oss?» sier han, og tar den ene. «Du trengte ikke det. Tusen takk.»


Hendene mine skjelver så fælt at jeg må sette ølen min på bardisken for å ikke miste den i gulvet.


Han holder hånden sin på ryggen min. En slags falsk følelse av trygghet. Underarmen hans er i nærheten av huden min, selvsikker.


Jeg løfter ølen opp mot leppene, men før jeg tar en slurk kaster jeg den rett i ansiktet hans.


«D-dette er f-for Tiril,» sier jeg og løper min vei.


Halvparten av ølen bommet på han og traff istedenfor sidemann. Hjertet slår så fort i brystet. Jeg vet ikke om jeg er lettet etter skammer meg.


Jeg ser ikke Christians reaksjon. Det er så folksomt inne på Dattera at jeg løper feil vei og ender opp i retning toalettene. Øynene mine klarer ikke å finne Tiril.


Jeg låser meg inne på toalettet og sitter der med beina oppe på toalettlokket. Hva er det jeg har gjort?


Det er ikke før jeg får roet meg ned at jeg innser at jeg glemte telefonen min på bardisken. 200 kroner på øl og 8000 på telefon – rett ut i vinduet, fordi… ?


Det er vanskelig å si hvor lang tid det har gått. «Tiril?» forsøker jeg, i tilfelle hun så meg løpe inn hit. Men hvilken idiot løper feil vei mot utgangsdøra.


Når jeg åpner døra, er det ingen andre enn meg på dametoalettet.


Men jeg stopper brått da jeg ser hvem som sitter på benken utenfor. Han har en hånd i håret – fremdeles vått og full av øl.


Christian ser opp.


Han holder telefonen min i hånda. «Du glemte denne,» sier han.


Jeg forventer at han skal tråkke på den eller slå til meg, eller noe sånt – for det er ingen i gangen med oss, men han holder den ut til meg. Nølende tar den.


Christian blir sittende. Håret faller foran øynene hans.


«Unnskyld,» hvisker jeg. Plutselig er jeg veldig sliten. Adrenalinet er borte, og jeg setter meg ved siden av ham.


«Tiril er venninna di?» sier han.


«Ja, jeg…» Stemmen dør bort.


«Så det var derfor du lagde profilen, for å ta hevn?»


Jeg nikker, men klarer ikke å ta øynene vekk fra gulvet. Christian ser også ned på hendene sine. «Jeg ble bare så satt ut,» sa han etter en stund. Det tar meg litt tid før jeg innser at han snakker om daten med Tiril. «Jeg er ikke vant til å ligge med folk med en gang, og da hun foreslo alle tingene så skjedde det så fort at jeg ikke skjønte når jeg sa ja engang.» Han trakk på skuldrene. Lukten av øl oste av ham. «Jeg burde vel bare ha sagt det, istedenfor å blokkere henne.»


Nå føler jeg meg veldig dum.


Han er borti hånden min med sin. «Det er bra hun har deg. Så kan du gå helt alpha female og sånn.» Han smiler skjevt igjen.


Hånden hans er varm og når den er borte så savner jeg den.


«Så gutter… vil ikke bare ha Netflix og Chill?» sier jeg.


Christian ler. «Hva får deg til å tro det? Halvparten av oss er livredde for at dere skal angripe oss så snart vi går inn døra,» sier han.


Nå skjønner jeg hvorfor Christian blokkerte Tiril. Jeg kunne bare ønske Tiril hadde fortalt med den delen av historien før etter at jeg hadde kastet øl på ham. Det er kaldt ute, og ut fra profilen hans så det ut som han bodde på den andre siden av byen.


«Jeg har en ekstra genser hjemme. Du kan få den som unnskyldning.»


Egentlig er det roomien min sin, men han merker ikke at en av de femten helt like hettegenserne hans forsvinner. Christian nøler.


«Jeg skal ikke angripe deg. Lover,» sier jeg og smiler.


«Virkelig, det er i orden,» sier han. «Jeg venter bare her til klærne har tørket.»


«Vær så snill?»


Christian får store øyne. «Å ikke gråt – nei, nei, nei – jeg blir med. Ikke gråt.»


Han reiser seg og holder armene ut for meg. Jeg lurer på hvordan det er å kysse han.


Jeg får øye på Tiril når vi går ut fra Dattera. Jeg åpner munnen for å forklare, men det blir bare rart. Spesielt nå som Christian har fortalt meg sannheten. Christian får meg til å le hele veien tilbake til der jeg bor. Han studerer for å bli politi og elsker å reise.


«Nei, er det sant: Reiser du hver sommer til Italia?» sier han mens vi går opp oppgangen.


«Ja, mest til Firenze og noen ganger–»


Christian nøler i døra igjen. «Kom inn da vel,» sier jeg.


«Eh… mens jeg stinker øl? Hva kommer roomien din til å si?»


«De er ikke hjemme,» sier jeg og himler med øynene. Han bruker enda lenger tid etter at han har lukket døra. «Ta det med ro jeg skal ikke–»


...


Først gjør det ikke vondt.


Jeg hører lyden av noe knekke i nesa før jeg detter, så kommer smerten og jeg kjenner smaken av salt væske i halsen.


«Du burde ikke ha kastet den ølen,» sier Christian. Jeg hører at låsen på døra går igjen.


Jeg rygger unna.


«Hva er det du gjør?»


Han tråkker på brystet mitt. Han griper tak i meg og moser fingrene inn så det gjør vondt.


Jeg skriker.


Det skjeve smilet hans får en vond klump til å forme seg i magen.


Han tar ut tingen sin og moser den inn i meg. Jeg hyler av smerte, men han plasserer raskt hånden sin foran munnen min. Jeg får ikke puste.


Det gjorde vondt å ha sex med kjæresten min. Noen ganger kjentes det ut som jeg ble voldtatt. Smerten er som tusen nåler som stikker fra innsiden. Nå er jeg redd for at Christian skal spidde magen min fra innsiden. Han kjører den hardere, hardere, hardere inni meg.


Hodet dunker hardt inn i veggen. Noe vått renner nedover øret og så svimer jeg av.


...


Når jeg våkner er jeg alene i gangen. Christian er borte. Klærne mine ligger strødd utover. Jeg er naken. Ved siden av meg er en åpnet pakke med EllaOne. Angrepille. Den vonde smaken i munnen forteller meg at noen har tvunget i meg pillen. Jeg krøller meg sammen som en ball og blir liggende mens tårene renner lydløst nedover kinnene. Jeg ligger der lenge etter at jeg skjelver av kulde.


Det er ikke før jeg hører nøkler i døren på den andre siden at jeg spretter opp. Roomien min er hjemme. Klærne samler jeg opp på veien, og jeg lukker døren til rommet mitt i det ytterdøra går opp. Han og vennene hans ramler inn, dritings alle sammen. Jeg ser på klokken. Den er fire på natta og det er så mørkt i leiligheten at jeg tviler på at de ser blodet.


Jeg ligger under dyna og skjelver. Etter en halvtime ser det ut som de har lagt seg, men jeg venter til det har gått en time før jeg koker opp vann inne på kjøkkenet og vasker gangen så lydløst som jeg klarer.

Jeg får ikke sove gjennom natten, og jeg tørr ikke se på telefonen i tilfelle jeg har fått meldinger fra

Anniken og Tiril.


Prosjektet vårt skal leveres inn om tre dager. Jeg bruker to timer for å forsøke å skjule blåmerkene så godt jeg klarer med sminke. Jeg finner en YouTube-kanal med en som spesialiserer seg på det.


Arkitekthøgskolen er uforandret fra dagen før. Nervøsiteten fra medstudentene er høyere nå, og det ser ut til at flere på salen har døgnet. Det er ikke døgningen som er vanskelig, men det å fortsette å jobbe dagen etterpå.


Tiril og Anniken sitter allerede ved bordet vårt. Begge to har nesene rettet mot hver sin PC-skjerm.


Jeg er sår der nede. Det er ingen biggie. Vi hadde bare sex. Han tok bare igjen.


Jeg setter meg sakte. Halvveis forventer jeg at de skal si at jeg ikke får sette meg. Tiril åpner munnen, og jeg kan se at hun har planlagt å si noe ekkelt, men så får vi blikkontakt ved en feil og ansiktet hennes mykner. Hun klemmer meg idet jeg bryter ut i gråt.


Tiril og Anniken får meg vekk derfra før noen av de andre ser.

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no