Markblomster

av Anne Larsen.



Det er sommer og asfalt så langt jeg kan se. Veien svinger rundt i en vibrerende varme og sola gjør hodet mitt varmt. De bare, herdede fotsålene mine klasker mot asfalten; Det brenner, jeg går på en oppsprukket, øde landevei. Jeg er på vei til stranda, sjøen, hvor jeg skal bade. Jeg rømmer fra en masete lillesøster og kranglende foreldre.


Det er langt mellom bilene som passerer meg her jeg går. En gul buss med påmalte blomster og regnbuer, full av merkelige ungdommer som hang ut av vinduet og glante på meg, har nettopp kjørt forbi. Jeg er ikke redd for dem, selv om de er eldre enn meg og merkelige. Pappa kaller dem idioter og døgenikter som tror at de er noe. Pappa vil ha orden i sakene. Og den ordenen er det mamma som sørger for. Men i dag krangler de,