Mellom Acedia og Diligentia

av Erling Røhmer.


En munk, av Aleksandr Kosnichyov.

Jeg har lest for mange bøker.

Jeg har lest meg dum og rar.

Jeg har bare funnet spørsmål

På min leting etter svar.


For hver gåte er et hode

Koblet til en hydras kropp:

Straks det ene har blitt knekket

Skyter ferske hoder opp.


Men jeg kan ei stanse kampen,

Legge ordet fra meg

Som så mange hoder står der

De vil ete meg opp rå!


Disse gåter, denne tvilen,

De vil bli min undergang;

Min lesning av andres løsning

Vil snart bli min svanesang.


Med mindre... løsningen ligger

Et sted inne i meg selv...

Ikke skjult på biblioteket,

Men i sjelens frie hvelv?


Kanskje der finnes en flamme

Som kan gi mitt sinn ny glød?

Kanskje der finnes en fakkel,

Tankens vern mot tankens død?


Ikke ut alstå, men innad

Opp! mot selve selvets sjel

Går jeg i Prometevs forspor

For å gjøre verden hel.


Dit kan ikke bæres bøker,

De vil koste ferden tid;

Jeg må ofre sminket Latskap,

For å gripe herlig Flid!

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no