Melodi

av Einar Solstad.

Chez moi, av Harriet Becker.

Klaverets gamle, gule taster

som vidner under hendes haand

om fest med bleke blomsterkvaster

og dansetrin, og silkebaand,


har i sin varetægt en himmel

av ren og rikelig musik,

og bak den klare tonevrimmel

er mørke dyp av skjøn mystik,


saa hendes pikedrøm kan kredse

ind i en dunkel fantasi

om noget som er hændt, og stedse

skal være underlig forbi.

— — —

Jeg sitter bak altanens tvinder

av tørt og høstlig efeuløv,

og gjennem aapningerne skinner

al himlens klare stjernestøv.

Og mildt fra stuens mørke kommer

en klang av hendes lille røst

om fester og forsvunden sommer,

og om en rød og rolig høst.

Ja, bak de røde rankers klynge

forkyndes til det sagte spil

som noget, der er skjønt at synge

og noget, det blir længe til,


at silkebaand og blaa buketter

skal smuldre hen og vorde støv,

og gjennem høstens lange nætter

gaar suset i det røde løv.