Mens han venter

av Charles Kent.

David: Hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted, av Frederic Leighton.


Hvad vet vi om hverandre og oss selv?

Ett vet jeg, at du vil én ting: mitt vel.


Jeg minnes en time, tung av mettet lyst;

da banket hjertet ditt, fortrolig-tyst.


Da tvang det mig med gammel trolldoms makt, –

min barndoms klokker i sin dumpe takt,


mitt eget blod som banket og som bruste,

en makt bak min, som dulmet og beruste!


Mitt blod og ditt! Hvad vet vi om oss selv?

Dét vet jeg, at jeg vil én ting: ditt vel.


Mitt sinn og ditt! Og hjertegrepen kjenner

jeg min haand tatt av en av dine hender, –


det siste som jeg trett og ør fornemmer,

før dvalen sakte drukner alle lemmer – –