Midtsommerdag

av Rudolf Nilsen.

Gate i Hague, av George Hendrik Breitner.


Hvor onde vi mennesker er!

Vi lever i støvete gater

og sleper hit inn nogen trær

og pynter de grårøde flater.

Så sier vi: Somren er her!

Slik går vi og dikter og prater.


Nu fører vi somren i by

på kjerrer og vogner og biler!

Og byen blir likefrem ny

der ungpikehjertene smiler.

Det minner om lier ved gry

når solblink i bladhenget iler!


De stod under himlen etsteds

og rakte sin ungdom mot solen

og trådte i blomster tilkness

til fryd for den vesle fiolen,

som gjemte seg inne i gress

og tittet dem opunder kjolen!


Vi kan ikke danse i dugg

her inne på stenen i støvet.

Så herjet vi skogen med hugg

og smykket vår gate med løvet,

at hjertet kan danse i smugg.

Men bjerkene smiler bedrøvet.


Vi synger til bjerkenes pris,

så lenge de står her og minner

om lier i susende bris

langt borte hvor soldagen rinner.

Så lar vi dem visne til ris,

visne som bortførte kvinner.