Mobil

av Oskar Bae.

Øye, av M.C. Escher.


På bussen sitter vi bak hvert vårt slør:

Selv fyllikene, ser jeg, nå for tiden,

har stilnet i den endeløse feeden

og plager ikke folk med grøtet rør.

Det er så rart og stille her om bord …

Kun motordur og grå fasader ute,

sjåføren som hver dag går samme rute,

plakatene som skriker samme ord …

Hva feiler oss? Er telefonen så

fortryllende at simpelthen vi må

ta del i strømmen, som en annen flått?

Nei, sannheten er tung som en koloss.

For skjermen hadde ingen makt i oss

om ikke vi fant selve livet smått.