av Thomas Hardy.
Oversatt av Erling Røhmer.
-1-
I traversed a dominion
Whose spokesmen spake out strong
Their purpose and opinion
Through pulpit, press, and song.
I scarce had means to note there
A large-eyed few, and dumb,
Who thought not as those thought there
That stirred the heat and hum.
-2-
When, grown a Shade, beholding
That land in lifetime trode,
To learn of its unfolding
Fulfilled its clamoured code,
I saw, in web unbroken,
Its history outwrought
Not as the loud had spoken,
But as the mute had thought.
-1-
Jeg reiste gjennom et rike
Hvor sterke røster gol,
Hvor det å mene var å skrike
Med hver sin penn og prekestol.
Bak dem, langs rikets flanker,
Satt noen storøyde få, og stumme,
Menn som tenkte andre tanker
Enn de de høylytte lot brumme.
-2-
Når jeg nå, fra døden, skuer
Det land som jeg i live så
For å lære om tidens buer
Fløt slik de lydelige lot spå,
Så ser jeg mang en handling heklet –
Landets historie uthengt –
Ikke slik de prange hadde pratet,
Men slik de tause hadde tenkt.