Når kristenfolket sover

av Lars Martin Bødal.

Julereia, av Nils Bergslien.

Når kristenfolket sover

den silde julekveld

i kammers og alkover

med kvitel eller fell,

da låter det rundt nover

og skratter under fjell.

I slike mørke netter

er ikke tunet trygt.

Da kommer alle vetter

og skriker høyt og stygt

mens store, sterke jetter

ustanselig sprer frykt.


Og nedover fra heia

går nisser, pakk og troll.

De følger samme leia

og varsler drap og vold,

for de er julereia,

som kommer klokka tolv.


Men sjølve bonden kneler

og korser seg og sitt

mot trommer og mot feler

og hver en slu banditt,

for Fanden fanger sjeler

og lar dem sveve vidt.


Og jomfruer og drenger,

ja, bondebarna med,

som helst vil våke lenger,

de får så grei beskjed:

«Ligg pent i deres senger,

og ikke gå og se!»


Så sover hele gården

i fred for alle skrømt

og snakker neste morgen

om alt som kun er drømt.

De gjenvinner komforten,

men stabburet er tømt...