top of page

Nattevakt

av Tore Westre.

Nocturne i grått og gull, av James McNeill Whistler.


Jeg ringte faren min en gang i april. Etter et par minutter dreide han samtalen til hvem jeg lå med og hvem jeg ønsket å ligge med.

«Ingen akkurat nå», sa jeg og rørte skjeen rundt i frokostblandingen. Bitene hadde blitt myke, de klistret seg til sidene av skålen.

«Er du syk?» sa han.

«Jeg har begynt å jobbe natt.»

«Hva har det med noe å gjøre?»

Jeg satte ham på høyttaler, skylte frokostblandingen ut i vasken, og spurte om jeg kunne vaske klær hos ham. Han sa at det var greit, men at jeg måtte kjøpe med et brett Faxe Kondi. Faren min bodde i et studentkollektiv. Han tok enkeltemner på universitetet, men gikk aldri opp til eksamen – det var hans måte å bo billig. På veien gikk jeg innom 7-Eleven og kjøpte to pizzastykker, som jeg spiste over disken. Smulene børstet jeg ned på gulvet mens ekspeditøren hjalp en annen kunde. Jeg kjøpte brettet med Faxe Kondi på Kiwi. Utenfor inngangen drakk jeg to av boksene, og begynte på en tredje som jeg ikke klarte å fullføre.

Borte ved kollektivet ble jeg sluppet inn av Jesper. Han forvekslet meg med en venn av faren min. Jesper gikk i singlet og jeans. Hendene hans var små, nesten hårløse, men de var pene å se på.

Faren min satt på rommet. Magen stakk så vidt ut av t-skjorten.

«Se», sa han og pekte ut vinduet. Jeg gikk bort og kikket ut. En kvinne hadde falt av sykkelen og lå bevisstløs på fortauet.

«Hvor vil du ha brusen?»

«Hm? Bare sett den på senga.» Han foldet armene over brystet, som om han frøs. Så sa han: «Du ser syk ut.»

«Jeg jobber natt.»

«Ligger du med noen om dagen?»

Jeg satte fra meg brettet i sengen. «Nei.»

«Jeg har ikke vaskemiddel. Tok du med ditt eget?»

Jeg ristet på hodet.

«Det er det samme. Det er like effektivt uten.»

Jeg tok med meg skittentøyet på badet. Speilet var tilgriset av tannkrem. Det var ikke toalettpapir igjen. Brune våtservietter lå samlet i hjørnet på gulvet. Jeg la tøyet i vaskemaskinen og satte på seksti grader.

Tilbake på rommet hans, sa jeg at det var tomt for toalettpapir, og at noen hadde glemt å kaste våtserviettene sine.

«Skal vi gå ut å spise?» spurte han.

«Nå?»

Han tok på seg en cardigan. Den var blå og manglet en knapp nederst. Jeg var ikke sulten etter å ha spist pizzastykkene, men sa likevel ja. Vi dro på Sult og bestilte hamburger. Han brettet servietten og justerte på bestikket, før han gikk på