Nedgang

av Olaf Bull.

Den arme poet, av Carl Spitzweg.

Ak, midt i ekstasens iver

er det at safterne svikter

og dikteren bare skriver,

fordi han er gjort til dikter –

og versene kommer som kasser

uten non særlig glæde,

sat sammen i rim som passer

baade oppe og nede,

stive, kvadratiske drømmer,

og alt som rummes deri

er kvæstet af nagler og sømmer

og kvalt af symmetri!

Ja, musen, hun danser behendig

baade med smil og nik,

og kokketerer ubændig

foran en god kritik,

men kan ikke længer hodet

op mot idéen høine –

vel har hun ynden i blodet,

men danser for alles øine!