No smoking

av Tore Westre.

Sigarettkort (Churchman's Cigarettes, 1931), #29 Agony Point, Darjeeling-Himalayan Railway, India.


Ekteparets kupé hadde køyeseng, et enkelt bad, og sennepsgule vegger. Mannen bar opp bagasjen, og la den ved hattehyllen. Konduktøren sjekket billettene, stemplet, og antydet til no smoking-skiltet, før han ønsket dem velkommen til Darjeeling Ekspress.

«Det er så varmt her,» sa kvinnen og viftet med solhatten.

Hun ringte etter betjeningen. En serveringsjente kledd i gult sjal åpnet kupédøren.

«To gin tonic,» sa kvinnen.

«Med lime?» spurte jenta.

«Nei. Agurk. Pepper.»

Jenta kom tilbake med drinkene, og satte dem på bordet ved vinduet.

«Når er vi fremme i Darjeeling?» spurte kvinnen og presset pengene i hånden på jenta.

«Fire timer.»

«Lokal tid?»

Jenta nikket.

«Det er den samme tiden her og der,» sa mannen.

Toget forlot perrongen klokken tolv. Ekteparet satt ved vinduet og fulgte med på landskapet utenfor.

«Skyene er identiske som de hjemme,» sa hun. «Tror du det er de samme skyene?»

«Jeg vet ikke. Kanskje.»

Kvinnen strøk hånden over håndleddet hans. «Jeg bryr meg.»

«Bryr deg?»

«Ja, om dette.»

Mannen satte fra seg glasset. «Du behøver ikke gjøre en stor greie ut av det.»

«Men jeg vil,» sa kvinnen. «Betyr det ikke noe for deg?»

«Jo, selvfølgelig.»

Toget kjørte gjennom en tunell.

«Vi har fortsatt tid til å reise hvor som helst,» sa hun.

«Ikke hvor som helst.»

«Hvorfor ikke?»

«Det er ikke realistisk,» sa han og tok seg til brystet.

Senere stoppet toget ved Kurseong. Fra vinduet, kunne de se fjellene i øst. Nye passasjerer gikk forbi i korridoren. Kupédøren ble åpnet. Det var serveringsjenta. Hun spurte om de ønsket å bestille mer drikke. Mannen nikket.

De drakk fra de duggende glassene med øl. Toget forlot stasjonen.

«Det jeg prøver å si,» sa kvinnen, «er at jeg vil være med deg helt til slutten.»

«Men det kan være i morgen eller om et år. Jeg tror ikke du forstår–»

«Jeg forstår.»

«Det høres ut som en selvfølge.»

«Er det ikke det?»

Mannen drakk av ølet.

«Hva vil du at jeg skal gjøre?» sa kvinnen.

«Ingenting. Jeg vil at du skal gjøre ingenting.»

«Du vet at det er vanskelig for meg. Jeg kan ikke forlate deg sånn.»

«Det ville ikke vært forlatelse,» sa han.

Hun ventet på at han skulle fortsette.

«Det handler kun om at du skal ta innover deg situasjonen.»

«Situasjonen?» gjentok hun. «Det er ikke snakk om kredittkortgjeld.»

«Jeg mener bare at det ville vært enklere for meg om jeg visste at du ville klare deg.»

«Men det er jo ikke meg det handler om.»

Mannen drakk opp ølet. «Kan vi ikke snakke om noe annet?»

«Det ville vært urettferdig.»

«For hvem?»

«For oss begge.»

Toget fortsatte mot Sonada, en liten landsby i Vest-Bengal. I det fjerne lå toppen av et kloster, og like bortenfor, langstrakte fjell dekket av vegetasjon.

Mannen strakte seg etter ryggsekken, tok ut en lighter og en pakke sigaretter.

«Du vet at – ,»

«Ikke,» sa han og åpnet vinduet på gløtt.

«Men jeg tror – .»

Han løftet hånden.

«Bare la meg.»

De ble sittende. Han røykte to sigaretter. Kupédøren ble åpnet. Det var serveringsjenta.

Mannen løftet to fingre.

«Store?» spurte jenta.

Han nikket.

Jenta kom tilbake med ølet. Toget passerte en skogpassasje. Mannen tok seg til brystet og hostet.

«Der ser du,» sa kvinnen.

«Jeg tåler det.»

«Du lever i fortiden.»

«Det føles ikke alltid sånn.»

Toget stoppet i påvente av et annet. Langs togsporene fikk mannen øye på de uttørkede blomstene i jorda. Han åpnet vinduet og helte det siste han hadde av ølet ned mot røttene.

Et gammelt vogntog passerte, og Darjeeling Ekspress fortsatte videre. Mannen duppet av. Våknet igjen. Kvinnen viftet med solhatten og kikket ut vinduet. Passasjerer gikk forbi i korridoren. I det fjerne lå fjellene dekket i tåke.

«Jeg har tenkt på det med skyene,» sa han.

«Ja?»

«At de er de samme, mener jeg.»

Hun la hatten i fanget.

«De reiser vel?» sa han. «Akkurat som oss?»

«Kanskje.»

Toget fortsatte gjennom en fjellkjede.

«Tror du jeg vil klare meg?» spurte han.

«Vil du at jeg skal svare på det?»

Han ristet på hodet. «Du trenger ikke tenke på det. Det var ikke meningen å ta det opp igjen.»

«Jeg vil gjerne.»

«Det er bare at – .» Han ristet på hodet og smilte. «Bare glem det.»

Da toget stoppet ved Darjeeling, tok de avskjed med serveringsjenta ved utgangen. Mannen bar bagasjen ut på perrongen. Han tok ut et lommetørkle og tørket seg i nakken. Perrongen fylte seg med nye passasjerer. De bar på brosjyrer og pamfletter, og var kledd i beige lintøy. Mannen åpnet pakken med sigaretter fra innerlommen. Han studerte pakken omhyggelig, før han la den tilbake i innerlommen. Darjeeling Ekspress forlot stasjonen i en sky av røyk.