Notis om en hobby


I Dostojevskijs En forfatters dagbok fant jeg en gang et brev. Det er lite, gult, grovt revet som et rektangel og påskrevet med kulepenn. Øverst i hjørnet står det “Juni - 94”. Forfatteren takker for et brev han har mottatt, han hevder det er så velskrevet at det har jaget vekk de siste “celle-trollene” i ham. Kreftceller er redde, skriver han videre, for sine ofres venner og glede. Siden har jeg vært svært møysommelig med å samle på lapper og notater jeg kommer over i diverse bøker. Jeg sitter med en liten samling av dem foran meg.


I en enorm utgave av Oscar Wildes samlede verker har jeg funnet en kvittering fra åttini. Den er betalt på dagen for betalingsfristen, 2. oktober. Kvitteringen er på 32 kr og 50 øre. På baksiden står tallene 128, 45, og 65 skrevet under hverandre. I E.M. Fosters A passage to India ligger en hel bunke (uleselige) håndskrevne notater. Tolv sider, for å være nøyaktig, samlet med en binders. I Madame Blavatskys The key to Theosophy fant jeg to lapper. De er revet til i all hast fra det som later til å ha vært en konvolutt. På dem står skrevet - med blodrød kulepenn - henholdsvis “Awakening” og “Shphinx! p. 24”. Det står ingenting om sfinkser på side 24, men jeg håper inderlig de fant hva enn de lette etter. I The Ending of Time, en dialog mellom den indiske filosofen Jiddu Krishnamurti og fysikeren David Bohm, fant jeg en flyer for et dansekurs. På torsdager er det Brazilian Zouk.


I Richard Harris’ Fatherland lå et kort fra Captain Andreas Fish Tavern. Den holder visst til på Kypros, og utifra anmeldelsene å dømme har de områdets beste avgolemono, og ikke minst souvlaki som flere ser seg villig til å dø for.



I Horst Biens bok om Ibsen fant jeg en artikkel fra det 269. nummeret av Klassekampen. Det utkom i 1986. Forfatteren forklarer at Ibsen “… ikke var født sjenial, han lærte seg det!”, og han problematiserer hvordan “sjenidyrkera har pompa’n så full av gass” at vi ikke kjenner igjen den menneskelige småborgeren han egentlig var. Et sted er det utelatt en s, det er spennende å lese om Ibens radikale fortid. Nuvel. På baksiden slåes det for øvrig fast at Dagbladet er “…landets dummeste avis”.


I en samling med korttekster fra John Steinbeck ble en side som har tilhørt en lærebok ved Hamar Lærerskole brukt som bokmerke, mens den forrige eieren av Kafkas samlede korthistorier brukte et kort fra Magic: the Gathering, (“Basic land — Forest”). I Wittgensteins Filosofiske undersøkelser fant jeg en gang en joker, det synes jeg ikke var helt upassende. Og i en tysk utgave av en Sherlock Holmes-samling fant jeg en dose neseblod og en ubrukt serviett. Et mysterium.


I Arnulf Øverlands diktsamling Vi overlever alt har det ligget et udatert lite utdrag fra en avis så lenge at fargen fra papiret har etterlatt tydelig gulning på sidene i boken. Lappen ligger midt i diktet “17. MAI 1941” og på den står dette skrevet:


När kulspruteskytten på ett amerikansk bombplan stupat på sin post skrev piloten till den döde kameratens mor: “kanske ni liksom jag kan finne tröst i tanken: Alla måste dö en gång, men det är inte alla förunnat att ha något att dö för.”


Nettopp. Og hvorfor ikke souvlaki?

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no