Notis om hovmod

av Kato Gulbrandsen.

"Gratulerer med dagen, kamerater", sovjetisk propagandaplakat.


Et flagg har blitt heist i Norge, hos rådhus, skoler, idrettslag, sykehus, biblioteker, barnehager, til og med kirker. Det er ikke Norges flagg – et flagg vi alle er født under – men et nytt flagg, et fremmed flagg, som noen har bestemt å heise over andre.


Flaggets navn: Pride. Dets betydning for folk flest: mangfold, inkludering, frihet til å elske den man vil. Og hva slags nordmann kan vel være skeptisk til et flagg som representerer noe så verdifullt som dette?


For omlag hundre år siden ble spørsmål av en lignende art stilt, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Den gang var det riktignok i forbindelse med helt andre flagg. Den tsjekkiske dissidenten Vaclav Havel forteller for eksempel om butikkeieren som følte seg presset av omstendighetene til å henge opp et flagg med ordene «Verdens arbeidere, foren dere!» i sitt butikkvindu. Alle de andre forretningene i gaten hadde allerede hengt opp slike bannere, i sympati med, eller i frykt for, kommunistene. Butikker og privatpersoner, foreninger og kirker, én etter én begynte de å annonsere sin lojalitet overfor nasjonens nye mål og idealer.


Forestill dere så en butikkeier som kviet seg for å delta i en slik markering, noen som ikke likte følelsen av å bli presset til å reklamere for et politisk standpunkt, tanken på å føye seg, i ord og handling, til en yrende politisk bevegelse. Det spilte ingen rolle hvor berettiget denne bevegelsen syntes å være, det handlet om å skille mellom det private og det offentlige, det sosiale og det politiske, det personlige fra det nasjonale; i tillegg til mye mer. Butikkeieren var samtidig klar over at prisen for å gå mot strømmen var høy. Den kunne innebære tap av inntekter – ja, hele hans levebrød – for ikke å nevne butikkeierens gode navn og rykte.


Men hva er det så du tviler på? spurte folk uforstående. Du støtter da arbeidernes kamp? Deres strid for like rettigheter, for alle menneskers frihet? Hva slags person kan vel være skeptisk til et flagg som representerer noe så verdifullt som dette?


Joda, svarer butikkeieren betenksomt, jeg er for alle menneskers frihet og deres like rettigheter. Men det virker for meg som om dette flagget står for noe langt mer enn som så. Samt at jeg får en dårlig magefølelse av at vi alle i praksis har blitt så plutselig underlagt de målene som denne propagandaen representerer. Merk mine ord: politiske bevegelser av denne sorten har det med å leve sine egne liv, og de står aldri stille gjennom tiden.


Ikke vær vanskelig nå, svarte folk. Dette er ikke politikk, det handler simpelthen om menneskeverd. Ser du ikke at dine holdninger er reaksjonære og utdatert? At du kan kalle dette propaganda sier jo sitt… Heng opp flagget nå, hvis du vet hva som er godt for deg, og vis at du står på rett side i historien.


Men mannen gjorde ikke det, og ordet spredte seg raskt i nabolaget om at noen blant dem ikke tenkte likt som alle andre. Boikott og vandalisme fulgte. Folk begynte å peke på butikkeieren på gaten, henge han ut foran hverandre og sine barn, ved å si at der går en som hater arbeidere.


Et flagg har blitt heist i Norge, hos rådhus, skoler, idrettslag, sykehus, biblioteker, barnehager, til og med kirker. Mon tro når det heises ned. Vi ser stadig hva som skjer når noen prøver.