Ode til Odd

av Erling Røhmer.

Selvportrett, Odd Nerdrum.

Svart er det kaos som alltid finnes først:

Det som hviler, det som venter,

Det som drømmer om en røst.

Dine pensler er som lenker

Omkring denne Kunstens bestefar;

En klem rundt hans arterie,

Det sortes tidløse materie.

Hvitt er det bladet – glorienes sag:

Som med sin letthet tynger natt –

Som med sin styrke letter dag.

Din palett – Hvits slipesten – er glatt

Og lystrer kun den Gale Maler

Kun den som har skåret utenbys

For å skue de fjerne stjerners lys.

Rød er den ilden som gjør det hvite varm:

For uten blod er hvitt et gjenferd,

For uten glød finnes ingen sjarm.

Din kniv er som et brannsverd –

Så hold fast! Se rett, og ikke Skrik;

Din er evig kamp mot tidens norm

For å minne Mann og Kvinne om sin form.

Brun er den jorden som drar det røde ned:

Til skitt og skog og oppgravd mold,

Til den gylne, harde fred.

Dine lerret er et tids-skjold

Hvorpå Naturen overgås:

En rusten vegg mot kunstens tørke, –

Én manns fakkeltog i dagens mørke.

Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no