Blomsten: Oscar Wilde


Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde. Slik lyder den berømte forfatteren og dramatikerens fulle navn. Et uvanlig navn, skjenket han av uvanlige foreldre. Hans mor, Jane Wilde, skrev under pseudonymet «Speranza» dikt og eventyr i den irske nasjonalismens ånd og hevdet slektskap til Dante. Hans far var en fremragende lege og amatør-arkeolog; i Wilde-huset kunne man finne en mumifisert dverg.


Født inn i denne familien kan det virke som om Oscar Wildes berømmelse var prisgitt skjebnen. Og ganske riktig vokste Oscar Wildes omdømme langt raskere enn hans litterære prestasjoner. Før han var ferdig ved Magdalen i Oxford var den høye, veltalende, og fargerike Oscar blitt et kjent syn. Han blir blant annet karikert i magasinet Punch. I Oxford blir han, med sine professorer Walter Pater og John Ruskin, en frontfigur for estetisismen, som den unge Wilde foreleser om når han besøker USA i 1882.


Etter å ha utgitt noen dikt og eventyr i diverse tidsskrifter slår Wilde for alvor gjennom som en seriøs forfatter med eventyrsamlingen The Happy Prince i 1888. Allerede tolv år senere er han død. I mellomtiden skal han rekke å bli Londons største kjendis og skrive seg inn i litteraturhistorien med en rekke mesterverker. Klokken tikker.

Året etter utgis The portrait of Mr. W.H. En av undertegnedes favoritter blant Wildes mellomlange historier. Her stokker Wilde om på Shakespeares sonetter og maner frem et trekantdrama mellom Shakespeare, «den mørke kvinnen» (best kjent fra Sonett 130) og den vakre, unge skuespilleren Willie Hughes, som sonettene er dedisert til. I tillegg til underholdningsverdi har teorien så stor overbevisningskraft at den senere vekket interesse blant seriøse Shakespeare-forskere (som den dag i dag fremdeles ikke vet hvem W.H. egentlig er).


I 1890 utkommer hans eneste roman, The Picture of Dorian Gray (revidert og fullført i bokform 1891). De humoristiske dialogene mellom Basil og Lord Henry Watton er en forsmak på komediene Wilde senere skriver for teateret. Men humoren er reservert de første kapitlene, det blir raskt meget mørkt. Resten av romanen er ulikt noe annet Oscar Wilde noen gang har skrevet. Ja, ulikt noe annet som noen gang er skrevet, kan man nesten si.


I 1891 reiser han til Paris hvor han skriver sitt første vellykkede skuespill, Salomé. Stykket er skrevet på fransk, og oversatt til engelsk av forfatterens elsker, Lord Alfred Bruce Douglas, bedre kjent som Bosie. Forholdet mellom dem er så turbulent, så kreativt og så destruktivt at det knapt finnes like i litteraturhistorien (Verlaine og Rimbaud er svært gode kandidater).


I tidsrommet 1892-1895 skrev og oppførte Oscar Wilde sine komedier i London. Alle er de ustyrtelig morsomme og verdt å lese. The Importance of Being Ernest er det morsomste teaterstykke siden antikken. Ordet «ernest» var et slangord for homoseksualitet og stadig øker oppmerksomheten rundt Wildes (som er gift og har to barn) egne legning. I anledning sodomianklager var hans første roman også svært lite til hjelp.


Anklager fra Bosies far, Markien av Queensberry, fører dem omsider til retten. Wilde dømmes og fengsles. Dette er selvfølgelig å gjøre en lang historie veldig kort, og rettssaken mot Oscar Wilde er verdt å lese mer om. I fengsel skriver han det berømte filosofiske brevet De Profundis til Bosie, og får inspirasjonen til hans største dikt, The Ballad of Reading Gaol. Han settes fri i 1897 og lever de siste årene av livet i Frankrike med navnet Sebastian Melmoth, henholdsvis inspirert av Sankt Sebastian og Wildes grandonkel Charles Maturins karakter, Melmoth the wanderer. Etter fengselsoppholdet blir han aldri helt seg selv. I fengsel ble han syk, utmattet, og et fall medbrakte varige skader i øret. Snart pådro han seg også hjernehinnebetennelse. Nøyaktig hva som ledet til at han døde i 1900 strides biografene om.


På tross av hans korte liv er det er så mye mer man kunne sagt om Oscar Wilde: utallige anekdoter og historier om hans unike veltalenhet og karisma, hans livslange flørt med katolisismen (han ble døpt inn i den katolske kirken på dødsleiet) og hans syn på Jesus, hans eneste politiske verk, The Soul of Man Under Socialism og selvfølgelig hans mange eventyr og dikt.


Hvis du vil vite mer om alle disse tingene kan jeg anbefale biografiene til Richard Ellmann og Barbra Belford. For øvrig skrev den britiske forfatteren og journalisten Douglas Murray som nittenåring en biografi om Bosie, og du bør selvfølgelig se filmen om Oscar Wilde med Stephen Fry i hovedrollen.


Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no