Preludium til skjønne usannheter

av Thomas Løland.



Den stygge hertuginnen, av Quentin Matsys.

Deg skal jeg skrive om i diktet mitt,

så kun din beste side står i skrift,

som har jeg drukket edel akevitt

(for ærlighet i diktekunst er gift):

Din litt for store nese er en kile

som i en strofe setter seg på tvers;

Ditt late øye kan da neppe hvile

bekvemmelig beskrevet i et vers;

Din stukne latter glattes enkelt ut —

så vel som dine vorter, av min hånd;

Din blasse farge sminkes og din trut

må blåses opp fortreffelig; Og sånn

skal du få leve som en vakker løgn,

selv etter at du kvelder siste døgn.