av Louis Kvalstad.
Mot himmelen, svartblå, kjølig og lav,
står regnbuen ren over kornets hav.
Den hvelver sitt veldige, åpne spenn
glødende over den regnvåte grend.
Midt i et druknende sletteland
slår den sin sirkel i luft og vann.
Kornet står vassent til knes i flom,
det er det regnbuen slutter seg om.
Men hele dens flyktige farvespill
er bare avglans av større ild.
Bleknende brister dens edelprakt
for solkildens varme og ville makt.
Gull veller ned i ustanselig strøm.
Det flammer i skyer og korn på svøm.