Schopenhauers skriveskole

av Erling Røhmer.


Arthur Schopenhauer. (1788-1860)

En ting George Orwell, Charles Bukowski, Stephen King, Steven Pinker, Aristoteles, Margerite Duras, og E.M. Forster alle har til felles, er at de alle på et eller annet tidspunkt satte seg neg og skrev en bok om det å skrive. Denne eminente navnelisten til tross, er en ganske annen forfatters skriveråd jeg selv setter høyere enn noen annens, og de tilhører den brilliante Arthur Schopenhauer.


Kjent for å være en av de fremste stilistene i det tyske språk (sammen med Luther, Goethe og Nietzsche) er Schopenhauer en tenker beryktet for sin evne til å skjære gjennom all språklig sminke og forfengelighet med en penn så skarp at selv den Hegelianske verdensånden fortsatt bærer stikkskadene. Han er uten tvil den filosofen som har hatt mest å si om kunstens sentrale betydning for menneskets liv og selvforståelse, og er følgelig en tenker som har nytt stor innflytelse blant en lang rekke forfattere, malere, komponister og andre kunstnersjeler – mennesker som Nietzsche, Tolstoj, Wagner, Shaw, Becket, Borges og Mann, bare for å nevne noen få.


I denne artikkelen har jeg simpelthen valgt å samle noen av Schopenhauers mest opplysende, eksentriske og kontroversielle betraktninger rundt forfattervirksomhet, kritikk og lesing. Til forskjell fra mange andre og langt mer populære bøker om disse temaene finnes det veldig lite “tell" hos Schopenhauer og heller utallige mengder med “show". Man sitter med andre ord ikke igjen med et oversiktlig kart over såkalte “do's and don't's" etter å ha lest Schopenhauer, men i steden noe langt mer verdifult, nemlig et mer pålitelig kompass rettet mot “det gode" og vekk fra “det slette".


Samtlige av de påfølgende utdragene er hentet fra Sverre Dahls oversettelse av Schopenhauers “Om det gode og det slette" (Pax Forlag), som naturligvis anbefales på det sterkeste.


Fra §237


“Forfattere kan man inndele i stjerneskudd, planeter og fiksstjerner. De første gir de øyeblikkelige knalleffekter: man ser opp, roper “Se der!" og så er de forsvunnet for alltid. De andre, altså vandrestjernene, er langt mer bestandige. De skinner ofte klarere enn fiksstjernene, skjønt vel bare i kraft av sin nærhet, og blir forvekslet med disse av ikke-kjennere. Imidlertid må disse også snart rydde sin plass, og har dessuten bare lånt lys og et begrenset virkeområde av sine banefeller (samtidige). De vandrer og skifter: Et omløp på noen års varighet er deres anliggende. Bare den tredje gruppen, fiksstjernene, er uforandelige, står fast på firmamentet, har eget lys, virker både til den ene og den andre tid idet de ikke forandrer utseende ved at vi forandrer vårt ståsted, da de ikke har noen parallakse. De tilhører ikke, som de andre, bare ett system (én nasjon), men hele verden. Men nettopp fordi de står så høyt, behøver lyset deres som regel mange år før det blir synlig for jordboeren."



Fra §283


“Intet er lettere enn å skrive slik at ikke ett menneske forstår det; mens intet derimot er vanskeligere enn å uttrykke betydelige tanker slik at enhver er nødt til å forstå dem."


“Det er intet annet en forfatter skulle vokte seg mer for enn for den synlige bestrebelse å ville vise mer ånd enn han har, for det vekker mistanke hos leseren om at han har svært lite ånd, siden man bestandig og på alle måter bare gjør inntrykk av å ha det man ikke virkelig er i besittelse av. Derfor er det nettopp en ros hvis man kaller en forfatter naiv, for det vil si at han får lov til å vise seg slik han er. I det hele tatt virker det naive tiltrekkende, mens det unaturlige overalt skremmer bort."



“Den som skriver tilgjort, ligner den som pynter seg for ikke å bli forvekslet og sammenblandet med pøbelen, en fare som en gentleman, selv i de sletteste antrekk, ikke er utsatt for."


Fra §272:


“Først og fremst finnes det to slags forfattere: Slike som skriver for sakens skyld og slike som skriver for skrivingens skyld. De første har hatt tanker eller gjort erfaringer som de synes det er verdt å meddele videre; de andre trenger penger, og derfor skriver de – for penger."



Fra §287


“Si hva dere har å si, det ene etter det andre, ikke seks ting på en gang og om hverandre!"


Fra §273:


“Det finnes ingen større feil enn å tro at det sist uttalte ordet alltid er det riktige, at alt som er skrevet senere er en forbedring av det som er skrevet tidligere og enhver forandring et fremskritt."


“Det adressen er for et brev, skal tittelen være for en bok, altså først og fremst ha til hensikt å gjøre boken kjent for den delen av publikum som kan ha interesse av dens innhold. Derfor skal tittelen være betegnende og dessuten kort, konsis, lakonisk, pregnant og om mulig gi et grunnriss av innholdet. Dårlige er derfor de utsvevende, de intetsigende, de skjeve, tvetydige eller til og med gale og villedende titler; disse siste kan gi bøkene samme skjebne som et brev med feil adresse."


Fra §276:


“Fordi folk i stedet for å lese det beste fra alle tider, alltid bare leser det nyeste, forblir forfatterne innenfor den trange krets av ideer som er i omløp, og tiden synker stadig dypere ned i sin egen skitt."


Fra §246:


“Slik man hevder, at en god kokk kan gjøre selv en gammel skosåle spiselig, kan en god forfatter gjøre selv det tørreste emne underholdende."



Fra §258:


“Det sikreste middel til ikke å ha egne tanker er å i hvert ledige minutt straks ta for seg en bok."



Fra §281


“Mot vår tids samvittighetsløse blekksmørerier og den derfor stadig stigende syndflod av unyttige og dårlige bøker skulle litteraturtids-skriftene være diket, idet disse tidsskriftene, ubestikkelig, rettferdig og strengt dømmende, skånselløst skulle hudflette ethvert makkverk, skrevet av en som ikke er kallet til det, ethvert skriveri som et tomt hode vil komme sin tomme pengepung til hjelp med, følgelig 9/10 av alle bøker."


Boken “Om det gode og det slette" kan kjøpes på Adlibris. Kjøp boken vedå følge lenkene på Pendelen.no og vær dermed med på å støtte tidsskriftet Pendelen til å bli i stadig bedre stand til å utfylle sin plikt til  “skånselløst å hudflette ethvert makkverk, skrevet av en som ikke er kallet til det".


Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no