Sexarbeideren

av Erika Ribu.

Elskovsakt (Liebesakt), av Egon Schiele.


Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sextjenester. Det var noe jeg hadde hatt lyst til lenge, så en dag tok jeg mot til meg. Jeg dro til et sted jeg hadde fått anbefalt.


Over inngangen blinka et rødt skilt, jeg fikk ikke med meg hva det stod på det. Lokalet var slitent, i gammel institusjonsstil med linoleumsgulv og lamper med lysstoffrør som blenda meg. Det lukta innestengt røyk.


I resepsjonen møtte jeg en eldre mann, ganske lubben og bare sånn passe imøtekommende. Han virka litt brydd av at jeg var der. Hva vil du? spurte han på gebrokkent norsk. Jeg ble litt satt ut av hvor uhøflig han var, og trodde det var innlysende hvorfor jeg hadde kommet. Jeg sa at jeg ønsket å kjøpe sextjenester av en sexarbeider her på huset.


Han spurte hvor mye jeg ønsket å betale. 200 kroner, sa jeg. Hvis du betaler 400 kroner, svarte han, så kan jeg gi deg noe mye bedre, den beste av den beste. Jeg tenkte meg litt om, og sa at, jo, ja, 400 kroner kan jeg gå med på, for den beste av den beste. Han nikket anerkjennende og snudde seg for å hente noe. Snart tok han fram en oppbevaringsboks fra hylla bak seg. I den lå et par sko og en nøkkel.


Vær så god, sa han og rakte meg boksen. Skoene var av svært god kvalitet, laget av skinn, blanke og nypussede. De måtte ha kostet en formue. Denne sexarbeideren jeg skal til må være litt av en snobb, tenkte jeg. På nøkkelen hang det et nummerskilt.


Bare gå opp i andre etasje og lås deg inn, sa han.


Ok, sa jeg.


På vei opp trappa tenkte jeg at huff, dette kom til å bli passe flaut, å ha sex med noen jeg ikke kjenner. Tenk om det blir skikkelig pinlig og dårlig.


Jeg stod foran døra og nølte. Skulle jeg gå inn? Hva om det ble en katastrofe? Mens jeg stod der og tvilte, kom jeg på noe jeg hadde lært av mine foreldre – at man alltid skulle gjennomføre det man hadde begynt på, uansett hvor redd man var.


Jeg vridde om nøkkelen så sakte jeg kunne og tittet forsiktig inn. Rommet var fylt av stearinlys og planter og alt var rent og pent, en uventet kontrast til resepsjonen nede.


Og der stod Ernst, sexarbeideren. Jeg tror jeg ble forelska i det øyeblikket jeg så ham. Det var noe med utstrålingen hans, en selvsikkerhet og karisma utenom det vanlige.


Bare kom inn, sa Ernst, og den myke stemmen hans fikk meg til å senke skuldrene. Han var rundt 1,80 cm høy, slank, veltrent, lyst hår med litt krøller, hadde ganske pene trekk i ansiktet og vennlige øyne. Resepsjonisten hadde rett, tenkte jeg, han måtte være den beste av den beste her.


Han kom bort til meg og tok rundt meg med et fast og sikkert grep, før han geleidet meg bort til senga. Med sterke mannehender begynte han å stryke meg. Selvsikkerheten hans gjorde meg nummen, og jeg var lettet over at han visste hvordan han skulle behandle en kvinne. Denne sexarbeideren var som sendt fra himmelen.


Jeg lot ham forføre meg, og jeg trengte ikke å si eller gjøre noe for at han skulle berøre meg på den måten jeg likte.


Ernst hadde forstått dette med forspill, noe de fleste menn ikke har. Og han dro det ut og dro det ut. Jeg tror han masserte, strøk og berørte hele kroppen min i over en time, sakte og ertende, før han gikk videre. Det sier seg selv at en kvinne blir gal av sånt.


Jeg vet ikke hvor lenge jeg var der inne, men det var som om jeg forsvant til en annen dimensjon, og måtte vekkes for å komme tilbake til virkeligheten.


Det var definitivt verdt alle de 400 kronene.


Jeg fortsatte å gå til Ernst flere ganger i uka. Det føltes som om jeg hadde blitt avhengig av ham.


Det bør forresten nevnes at korona-krisa hadde gått temmelig hardt utover inntekten til sexarbeiderne. Kundene var færre enn til vanlig, og det var nå bare bånnslammet som fortsatt turte å komme. Ernst derimot var en såkalt luksusprostituert, noe som betyr at han bare tok imot kunder av en viss standard. Han hadde med andre or masse ledig tid, og jeg benyttet meg av det.


Vi begynte raskt å treffes på fritida også, Ernst og jeg. Vi gjorde mange morsomme ting sammen, vi dro på tusenfryd, vi gikk turer, vi kjørte go-kart. Og vi tok bilder sammen som vi la ut på Instagram.


En venninne av meg la snart merke til bildene av oss. En dag ringte hun meg og sa, du, er det så lurt å bli forelska i sexarbeideren sin, egentlig? Jeg mener, tenk på at jobben hans er å ha sex med mange forskjellige kvinner hver dag. Og kanskje med menn også.


Jaja, sa jeg, jeg er kanskje litt korttenkt nå, men jeg har det så bra, og jeg vil ikke tenke for mye. Jeg vil bare nyte. Og nå i koronatiden jobber han faktisk ikke så mye.


Ok. Men ikke si at jeg ikke advarte deg, sa hun og la på.


For de som så på Ernst og meg utenfra, så det sikkert ut som om vi var kjærester. Men vi var ikke det, og vi hadde ikke prata om det. Han hadde jo en jobb som gjorde situasjonen litt komplisert.


Vi måtte snart ta den praten.


Men det fikk bli etter jeg hadde vært på tur. For denne uka måtte jeg til tannlegen. Jeg pleide å dra til en tannlege på Ringebu, tre timer fra Oslo. Årsaken til det var at jeg hadde forferdelig tannlegeskrekk, og denne tannlegen på Ringebu var den eneste jeg greide å gå til.


Tannlegen på Ringebu var fra India. Han het Bibkar og var veldig snill og forsiktig i møte med tennene mine. Han drev ikke med noe tørrboring eller andre traumatiske behandlinger, men brukte alltid bedøvelse og forklarte alt han gjorde rolig og nøye.


Så et par ganger i året tok jeg meg en tannlege- og fjelltur til Ringebu. Da bodde jeg i en campingvogn på Ringebu camping og sto på ski på vinteren og gikk fjellturer om sommeren.


Bibkar var glad for å se meg igjen. Jeg satte meg i stolen og gapet opp. Han gjorde det han pleide, og sa at jeg hadde vært flink som hadde stelt tennene mine godt, med tanntråd og fluor. Jeg ble stolt da han sa det, for det var sant at jeg jobbet hardt med tannstellet.


Etter at Bibkar hadde gjort sitt, hendte det noe som ikke hadde hendt før. Bibkar hadde forandra seg, eller var det jeg som hadde forandra meg? Uansett hadde det oppstått en seksuell energi mellom oss. Han så på meg på en ny måte, og av en eller annen grunn lot jeg meg rive med.


Jeg vet ikke hvorfor det skjedde, for jeg var absolutt ikke tiltrukket av Bibkar, men det var noe med ham som gjorde at jeg ikke kunne motstå ham. Eller, kanskje Ernst hadde gjort meg så avhengig av sex, at jeg rett og slett ikke greide meg uten lenger. Ikke én uke en gang.


Så jeg hoppet på Bibkar og red ham. Og han var fantastisk han også. Jeg kom to ganger etter hverandre, lett som bare det. Hva hadde skjedd? Før tiltrakk jeg bare meg menn som var middelmådige i senga, og nå var alle plutselig blitt fabelaktige elskere. Kanskje det var fordi jeg nå møtte menn på mer utradisjonelle steder enn før, undret jeg meg.


Etter seansen med Bibkar forsikret jeg meg om at dette ikke skulle komme i veien for vårt profesjonelle tannlegeforhold, at jeg fortsatt kunne få tannbehandling av ham uten at det skulle bli rart. Det var helt i orden for Bibkar.


Tilbake i Oslo møtte jeg Ernst og fortalte ham om hva som hadde hendt på Ringebu med Bibkar. Ernst fikk en annen reaksjon enn jeg hadde forventa.


Han sa at han følte seg såret over min utroskap, fordi han var forelska i meg. Jeg trodde kanskje Ernst ville forstå, med tanke på det yrket han hadde, men han visste ikke om han kunne tilgi meg for dette, sa han. Tross alt hadde han bare hatt meg som kunde siden vi møttes.


Jeg begynte å gråte. Han tok meg i favnen sin og trøstet meg, og så fikk vi endelig prata ut om alt som hadde bygget seg opp i månedsvis.


Vi innrømte begge at vi var forelska i hverandre, og jeg sa at han var hundre ganger bedre i senga enn Bibkar. Da begynte Ernst å gråte og sa at han tilga meg. Og så foreslo jeg at Ernst skulle slutte som sexarbeider og heller begynne på ingeniørlinja. For han var egentlig ganske glup. Imens kunne han bo hos meg på Skullerud og være kjæresten min.


Ernst gikk med på det.


Vi kysset og la ut bilde av oss selv på Instagram med nyheten om at vi hadde blitt kjærester.


Støtt Pendelen:

VIPPS # 507 114

Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet

© 2020 Pendelen.no