top of page

Sexarbeideren

av Erika Ribu.

Elskovsakt (Liebesakt), av Egon Schiele.


Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sextjenester. Det var noe jeg hadde hatt lyst til lenge, så en dag tok jeg mot til meg. Jeg dro til et sted jeg hadde fått anbefalt.


Over inngangen blinka et rødt skilt, jeg fikk ikke med meg hva det stod på det. Lokalet var slitent, i gammel institusjonsstil med linoleumsgulv og lamper med lysstoffrør som blenda meg. Det lukta innestengt røyk.


I resepsjonen møtte jeg en eldre mann, ganske lubben og bare sånn passe imøtekommende. Han virka litt brydd av at jeg var der. Hva vil du? spurte han på gebrokkent norsk. Jeg ble litt satt ut av hvor uhøflig han var, og trodde det var innlysende hvorfor jeg hadde kommet. Jeg sa at jeg ønsket å kjøpe sextjenester av en sexarbeider her på huset.


Han spurte hvor mye jeg ønsket å betale. 200 kroner, sa jeg. Hvis du betaler 400 kroner, svarte han, så kan jeg gi deg noe mye bedre, den beste av den beste. Jeg tenkte meg litt om, og sa at, jo, ja, 400 kroner kan jeg gå med på, for den beste av den beste. Han nikket anerkjennende og snudde seg for å hente noe. Snart tok han fram en oppbevaringsboks fra hylla bak seg. I den lå et par sko og en nøkkel.


Vær så god, sa han og rakte meg boksen. Skoene var av svært god kvalitet, laget av skinn, blanke og nypussede. De måtte ha kostet en formue. Denne sexarbeideren jeg skal til må være litt av en snobb, tenkte jeg. På nøkkelen hang det et nummerskilt.


Bare gå opp i andre etasje og lås deg inn, sa han.


Ok, sa jeg.


På vei opp trappa tenkte jeg at huff, dette kom til å bli passe flaut, å ha sex med noen jeg ikke kjenner. Tenk om det blir skikkelig pinlig og dårlig.


Jeg stod foran døra og nølte. Skulle jeg gå inn? Hva om det ble en katastrofe? Mens jeg stod der og tvilte, kom jeg på noe jeg hadde lært av mine foreldre – at man alltid skulle gjennomføre det man hadde begynt på, uansett hvor redd man var.


Jeg vridde om nøkkelen så sakte jeg kunne og tittet forsiktig inn. Rommet var fylt av stearinlys og planter og alt var rent og pent, en uventet kontrast til resepsjonen nede.


Og der stod Ernst, sexarbeideren. Jeg tror jeg ble forelska i det øyeblikket jeg så ham. Det var noe med utstrålingen hans, en selvsikkerhet og karisma utenom det vanlige.


Bare kom inn, sa Ernst, og den myke stemmen hans fikk meg til å senke skuldrene. Han var rundt 1,80 cm høy, slank, veltrent, lyst hår med litt krøller, hadde ganske pene trekk i ansiktet og vennlige øyne. Resepsjonisten hadde rett, tenkte jeg, han måtte være den beste av den beste her.