av Oskar Bae.
Skogen bøyer grener
til underskog og buer,
hever myke tuer;
stabler gamle stener
i røys til dyrestuer.
Vemodsløse hjem.
Grevling finner le
blant røttene et sted,
og kattugle når frem
til hulnet ospetre.
Vånd vil holdes varm
av mulden under lønn
ved tjern på tjern; og skjønn
en selje gir sin arm
til bladlus, stum og grønn;
musvåk samler kvist
til furukronens rede
hvor vinger gror seg brede,
og skuer voksent hist
i jaktens lette glede;
snemus lønnlig smetter
ned i røysens hold,
trygt fra revens vold,
og stenens avtrykk setter
mål for skrukketroll.
Kun én vandrer bøyd
og fremmed gjennom lunden.
Med blikket fast mot bunnen,
og aldri helt fornøyd,
er hjemmet tapt for stunden.
Mer av Oskar Bae: