top of page

Skrømt

av Oskar Bae.


Adam og Eva utvist fra Paradis, av Hans Heyerdahl.

Mens kvinnen samlet skogen til stammen

Og avlet barn i smerte,

Gikk spydet i byttet, og byttet falt sammen,

Og mannen skar i den livløse hammen

Ut et dampende hjerte.

Jakten fòr gjennom lendet om henne,

Til huldrefløyte og -sang.

Og der han streifet for spyd å sende,

Lærte hun jordens dyp å kjenne

Og satte kulturen i gang.

En dag han med byttet på ryggen kom hjem,

Var alle munner alt mette:

Kvinnene gravde åkrene frem;

Smilende kastet de såkorn i dem,

I vifter, vide og lette.

Så sprutet det frem grønt overalt,

Røtter med friske blader.

Og husdyr gav kjøtt, som ble lagret med salt,

Og steppene brant, og skogene falt,

Og spyd ble byttet med spader.

Hus til byer, som klaser av druer,

Rant av kvinnens bryst,

Og jakten sovnet i lune stuer,

Små stjerner i natten ble talglys med luer

Som blinket forsiktig og tyst.