Soldugg

av Oskar Bae.



Soldugg (Drosera).

Fly forsiktig, lille flue,

mosen huser mer enn deg.

Når du svever i svai bue

over multer i en hei,

vil bløt soldugg søvnig vinke,

løfte kroppen mykt og blinke.

Ut-av-verden-skjønne snare,

er det mjød i hennes gap?

Munnens lepper skjuler bare

pur umulighet og tap:

I dette elskovsvåte skjød

hviler nattefrost og død.

Jorden dufter seigt av sukker.

Alt det døde dunster søtt:

De som ned i blomsten dukker,

ned i favnet kveldssolrødt,

klebes fast i nederlag;

må hele skumringstimen skrike,

og når de tiner neste dag,

er de morgenduggen like.