av Erling Røhmer.
Gyllen og ung,
Stiger du opp fra havet;
Nystelt og ren,
Dine år vasket bort;
Dernest gyver du løs
På din ferd over kloden,
Seiler på tvers
Over luftige hav;
Til du står der, rakt over,
Og stirrer oss svette,
Ser på når vi
Tar en hvil, puster ut;
Derpå bærer det vest,
Mens du vokser deg eldre,
På følge med oss
På vår vei imot kveld;
Og just etter aftens,
Når barna har skiftet,
Så rødmer du ømt
Før du lister deg vekk;
Men aldri foruten
Å snu deg på terskelen
Med et ansikt som gløder:
Vi sees igjen.